Line Scheistrøen, LO-Aktuelt

At resultatet av de pågående prosessene vil føre til at noen medlemmer i LO-forbundene enten vil ta imot sluttpakker eller gå av med avtalefestet pensjon (AFP) er det liten tvil om. Målet er at ingen skal bli sagt opp.

Eiernes krav

Schibsted, Edda Media og A-pressen tjener for dårlig i forhold til eiernes krav. Etter noen år med god inntjeningen har nedturen begynt. Både opplag og annonsesalg faller. Nettaviser, lokalradio- og tv - medieplattformer tradisjonelle aviser skulle tjene penger på - har til nå for det meste vært utgiftsposter. Det varsles innsparinger og kutt i ”alle kanaler”. Ingen har total oversikt over hva dette kan innebære for de ansatte i bransjen.

Men ulike medier har de siste ukene blant annet omtalt:

– Schibsted varsler omfattende kostnadsreduksjoner i alle avisene. I Aftenposten skal det kuttes 100 til 160 millioner kroner innen 2011.

– Allerede i fjor ble det kjent at Dagbladet må spare inn 150 millioner kroner over tre år. I de pågående forhandlingene er det strid om spareprogrammer. Ledelsen foreslår å kutte i fridager og lønn, og innføre lengre arbeidsdager.

– Edda Media: Ni ansatte kan i verste fall miste jobben i Mediehuset Østlendingen. I Tønsbergs Blad skal det spares over 10 millioner kroner. Satsingen på lokal-tv i Tønsberg og Drammen vurderes nedlagt.

– TV2 skal kutte 72 årsverk. Ulike tiltak skal redusere kostnadene med 140,2 millioner i 2009 og 140,1 mill i 2010.

– NRKs nyhetsdivisjon skal spare 25 millioner kroner. 32 årsverk kan forsvinne.

– Mediene er inne i en bølgedal, men dette er ikke uvanlig selv om omfanget er litt større enn det vi normalt har sett, sier Rune Ottosen, professor ved Journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo.

– Omstilling, nedskjæringer og innsparinger er blitt en permanent økonomisk strategi. Et overordnet mål er å tilfredsstille forventet gevinst hos eierne, sier Ottosen.

Ofres kvaliteten?

– Spørsmålet er om kvaliteten ofres for å fylle økonomiske mål. Avisene fylles med tekst, men er det med de riktige tingene, spør Ottosen. Han viser til at flere undersøkelser blant redaktører og journalister viser at de uttrykker bekymring for kvaliteten på journalistikken under strengere økonomiske krav fra eierne.

Det er lite som tyder på at mange journalister vil stå uten jobb med det første. Norsk Journalistlags medlemsmasse øker.

Heller ikke NAV har noen indikator på krise blant mediefolk. Tallene fra utgangen av august forteller at det samlede antall registrerte ledige journalister og informasjonsmedarbeidere er 220 personer. Dette er 26 færre enn på samme tid i fjor. I løpet av august ble det registrert 104 nye journalist- og informasjonsmedarbeidere. Ved utgangen av måneden var det fortsatt registrert 71 jobber som ikke var besatt. Tilgangen på denne typen jobber var 21 prosent høyere i august i år enn samme måned i fjor.

Resten veldig stabil

Ottosen påpeker at medie-Norge er mer enn de store avisene.

– Uroen er knyttet til noen store, mens andre deler av medie-Norge som lokalaviser og fagpresse er veldig stabilt, påpeker Ottosen.

En varslet prosess

Knut Øygard, forbundssekretær for grafisk i Fellesforbundet, mener heller ikke dagens situasjon er veldig dramatisk.

– Vi er ikke overrasket over det som skjer. Det er for så vidt en varslet prosess, sier Øygard. Han er imidlertid kritisk til at innsparingstiltakene tar utgangspunkt i de økonomiske toppårene. Innsparingene blir mer dramatiske enn nødvendig.

Fast ansatte "byttes" med vikarer

– Det viktigste for avisene i dag er bunnlinja, men det er jo gammelt nytt. Rasjonalisering, omstillinger og tilpasninger til en ny hverdag er blitt en kontinuerlig prosess for grafisk ansatte i mediene. Og vi regner med at det vil fortsette slik, sier Øygard.

Han har ikke tall på hvor mange grafiske stillinger som kan forsvinne denne gangen. Det historiske bildet er heller ikke komplett. Men en indikator er at medlemstallet i avisene har gått ned 30 prosent i løpet av ti siste årene. Nå ”byttes” fast ansatte med midlertidige og vikarer. Omfanget er økende, bekrefter forbundssekretæren.

Omstilling istedenfor utvikling

Heller ikke i Handel og Kontor oppleves dagens situasjon som dramatisk. HK har blant annet medlemmer i Aftenposten og Dagbladet. I hvor stor grad HKs medlemmer vil merke kostnadskuttene er usikkert.

– Våre medlemmer i avisene har vært i kontinuerlig omstilling i de siste årene. Så dette er ikke uvant for oss. Men det tapper en organisasjon for krefter. Alle snakker om omstilling og endring, ingen bryr seg om utvikling, sier Bjørn Mietinen, 2. nestleder i Handel og Kontor.