Her finner du diagrammer og tabeller som viser hvordan lønnsvekst og lønnsforskjeller har utviklet seg de siste årene.

Diagrammene og tabellene er under oppdatering etter hvert som det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene legger fram sine rapporter om lønnsutviklingen i 2008.

<table bgcolor="#999999" width=100%> <tr> <td> <p> <center> <font color="#FFFFFF"> <b> LØNNSVEKST I 2008:</b></a></font></center> </p> </td> </tr> </table bgcolor="#999999"> </table>

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02429/L_nn2008_stor_2429894a.jpg" target="_blank"><img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02429/L_nn2008_liten_2429892a.jpg" ALT="Klikk for større bilde." border="0" align="right"></a> Ansatte i finansnæringen ble de suverende lønnsvinnerne i fjor, med en årslønnsvekst på 9,2 prosent. For de fleste andre varierte lønnsveksten mellom 4,4 og 6,5 prosent. Det viser noen av de mange tallene om lønnsvekst, overheng, lønnsforskjeller osv som ble kjent da det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la fram sin årlige rapport, "Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2008" 16. februar.

KLIKK HER for å se tabellen som viser lønnsvekst og vekst i kjøpekraft for de ulike gruppene siden 2002, samt lønnsnivå i 2008 og lønnsoverheng inn i 2009.

<table bgcolor="#999999" width=100%> <tr> <td> <p> <center> <font color="#FFFFFF"> <b> LØNN OG KJØNN:</b></a></font></center> </p> </td> </tr> </table bgcolor="#999999"> </table>

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02508/Kvinnel_nn_08_stor_2508114a.jpg" target="_blank"><img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02508/Kvinnel_nn_08_lite_2508116a.jpg" ALT="Klikk for større bilde." border="0" align="right"></a> Fortsatt tjener menn mer enn kvinner i alle bransjer. I gjennomsnitt utgjorde kvinnenes lønn omkring 87 prosent av mennenes lønn i 2008. Det betyr at de har tatt innpå omkring to prosentpoeng siden århundreskiftet.

Diagrammet til høyre viser hvor store forskjellene er i en del bransjer. KLIKK HER for å se tallene som er grunnlaget for diagrammet. Tabellen viser også andel kvinner i de ulike bransjene.

Flere tall og analyser av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn finner du i rapporten fra Teknisk beregningsutvalg .

<table bgcolor="#999999" width=100%> <tr> <td> <p> <center> <font color="#FFFFFF"> <b> UTDANNING OG LØNN:</b></a></font></center> </p> </td> </tr> </table bgcolor="#999999"> </table>

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02508/Utdanningsl_nn_4_r_2508200a.jpg" target="_blank"><img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02508/Utdanningsl_nn_4_r_2508199a.jpg" ALT="Klikk for større bilde." border="0" align="right"></a> Det er betydelige lønnsforskjeller mellom ansatte med like lang utdanning, avhengig av hvilke næringer de jobber i. Ansatte i kommunene, med inntil fire års universitets- eller høgskoleutdanning, hadde i 2006 ei årslønn på 400 000 kroner.

Folk med like lang utdanning, men med jobb i finansnæringen, tjente i gjennomsnitt 666 400 kroner. I industrien og var lønnsnivået for denne gruppa 530 800 kroner.

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02508/Utdanningsl_nn_ove_2508201a.jpg" target="_blank"><img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02508/Utdanningsl_nn_ove_2508202a.jpg" ALT="Klikk for større bilde." border="0" align="right"></a> Også blant de med aller lengst utdanning (mer enn 4 år på universitet eller høgskole) er det store lønnsforskjeller mellom de som jobber i privat sektor og de som jobber i det offentlige. De som jboberi skoleverket får dårligst betalt; i gjennomsnitt 471 800 kroner i året. Best betaler finansnæringen; 809 200 kroner. Forskjellen tilsvarer nesten ei gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

KLIKK HER for å se tallene som er grunnlag for diagrammene. Flere tall om utdanning og lønnsnivå/lønnsvekst finner du i hovedrapporten fra Teknisk beregningsutvalg .

<table bgcolor="#999999" width=100%> <tr> <td> <p> <center> <font color="#FFFFFF"> <b> LEDERLØNN:</b></a></font></center> </p> </td> </tr> </table bgcolor="#999999"> </table>

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/01806/Lederl_nn07_stor_1806428a.jpg" target="_blank"><img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/01175/Lederl_nn_1996-200_1175506h.jpg" ALT="Klikk for større bilde." border="0" align="right"></a> Diagrammet til høyre viser hvordan lønna til topplederne i ulike bedrifter har utviklet seg, sammenliknet med gjennomsnittslønna for lønnstakerne. Siden 1996 har topplederne i de største bedriftene opplevd en lønnsvekst på 250 prosent. For de ansatte har lønningene i det samme tdsrommet gått opp med 61 prosent.

KLIKK HER for å se tallene som er grunnlaget for diagrammet.

Både diagrammet og tabellen vil bli oppdatert når det tekniske beregningsutvalget i slutten av mars legger fram fullstendige tall for 2008.

<table bgcolor="#999999" width=100%> <tr> <td> <p> <center> <font color="#FFFFFF"> <b> TIMELØNN HJEMME OG UTE:</b></a></font></center> </p> </td> </tr> </table bgcolor="#999999"> </table>

<a href="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02430/Hjemme-ute_stor_2430694a.jpg" target="_blank"><img src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/02430/Hjemme-ute_liten_2430696a.jpg" ALT="Klikk for større bilde." border="0" align="right"></a> Siden slutten av 1990-årene har timelønnskostnadene i norsk industri vokst tildels mye raskere enn i de landene vi konkurrerer med. Før lønnsoppgjøret i 2003 erklærte partene i arbeidslivet og regjeringen at det var et felles mål å få lønnsveksten i Norge "ned mot nivået hos konkurrentlandene". Det reduserte ulikheten for en periode. De siste årene har timelønnskostnadene i norsk industri igjen vokst raskere enn hos konkurrentene.

Diagrammet viser hvordan timelønnskostnadene har utviklet seg i Norge og hos et gjennomsnitt av våre 25 viktigste handelspartnere fra 1993 til 2005. Tallene omfatter både arbeidere og funksjonærer i industrien.

KLIKK HER for å se tallene som er grunnlag for diagrammene.