Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Flere enn tre av fire polske arbeidere i Danmark har ingen planer om å forlate landet, og bare seks prosent regner med å reise hjem i løpet av et år, fremgår det av en undersøkelse i regi av det danske UgebrevetaA4, utgitt av Landsorganisasjonen. Tilsvarende erfaring fins her til lands. Stadig flere polakker i Norge søker nå om oppholdstillatelse for familien.

Hele 86 prosent av 151 spurte polske arbeidere svarte at de synes det er godt eller meget godt å arbeide i Danmark. Begeistringen over landet er like stor blant polakker som har arbeidserfaring fra andre EU-land.

Behandles som B-lag

En av konklusjonene som Fafo-rapporten Polonia i Oslo trekker om polsk innvandring er at det er betenkelig at såpass mange av arbeidstakerne behandles som et B-lag uten samme rettigheter og vilkår som norske.

Undersøkelsen deler polakkene i fire grupper – den integrerte polakk, den legale gjestearbeideren, den illegale ansatte og løsarbeideren, altså to legale og to illegale. Gruppene opplever hverdagen i Oslo forskjellig.

Den integrerte polakk i det norske samfunn er kanskje den som kommer nærmest polske arbeidere som omtales i den danske undersøkelsen.

Et mål å bli integrert

Vedkommende har gjerne fått familien hit, hever barnetrygd og kontantstøtte og bruker andre velferdsgoder som de har krav på. Viktigst av alt er at den integrerte polakk har fått ”norsk” jobb, med norske lønnsvilkår og normal arbeidstid. Denne gruppen er fremdeles ikke spesielt stor, men representerer et forbilde for mange. En kan si at livet til den integrerte polakk er et mål som mange polakker arbeider mot.

Fafo mener at det er tegn som tyder på att flere lykkes med å komme over i denne gruppa etter å ha vært her en stund.. Fafo påpeker det interessante at selv om de integrerte polakkene har de beste arbeidsforholdene, er det gjerne disse som er mest frustrerte over forskjellsbehandlingen av polakker i det norske samfunn.

Familiegjenforening – Jo lenger de er, desto lengre blir de, og til slutt søker de om familiegjenforening, sier sekretær Per Skau i Fellesforbundet.

– Det er faktisk mange polakker som får familien hit uten at jeg kan vise til konkrete tall. De har fått arbeid. Dette er dyktige fagarbeidere, som Norge trenger. Selv om det er en viss nedgang i arbeidsmarkedet på samme områder der en finner polsk arbeidskraft, er det fortsatt behov for kvalifiserte hender. Forutsetningen er selvsagt at de behandles skikkelig og at de får lønns- og arbeidsvilkår etter norske bestemmelser. Vi har registrert at polakkene også slutter seg til fagorganisasjonen, sier Per Skau.

En ny underklasse?

De to ombudene for utenlandske arbeidere i Oslo Bygningsarbeiderforening, Julia Maliszewska og Jonas Bals, spør i mandagens utgave av Dagbladet om NHO ønsker en polsk underklasse. De påpeker at polske arbeidsinnvandrere har langt alvorligere problemer enn enkelte ”useriøse aktører” og mener at den største trusselen kommer fra NHO.

De to viser til at NHO ønsker færre virkemidler mot sosial dumping og arbeider aktivt mot det de selv liker å kalle ”et seriøst arbeidsliv”. NHO har trenert vedtak om allmenngjøring av tariffavtalene både i skips- og verftsindustrien og innen elektro.

– Norsk Teknologi har (dessuten) klaget allmenngjøringsloven inn for EFTAs overvåkingsorgan i Brussel, ESA. I deres klage er en viktig del av begrunnelsen at allmenngjøring gir utenlandske arbeidere for høy lønn i forhold til hva som er ”nødvendig”. Selv angir de ei minstelønn på omkring 88 kroner som er tilstrekkelig – hva vi andre vil kalle sultelønn”, skriver Julia Maliszewska og Jonas Bals.

De blir snytt

Polakkenes manglende hjemreiseplaner og stor tilfredshet over å være i Danmark står i kontrast til det faktum at tre av ti polakker er blitt snytt en eller flere ganger av danske arbeidsgivere, opplyser ukebrevet.