Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

De to siste ukene har muslimer i Norge streiket og demonstrert mot det de betegner som muslimhets. I spissen har Oslos muslimske drosjesjåfører stilt seg.

I siste utgave av partiorganet til Fremskrittspartiet, Fremskritt, får partiets innvandrerpolitiske talsperson, Per Willy Amundsen, førstesida til å kritisere de muslimske drosjesjåførene. De har streiket mot Dagbladets publisering av en Muhammed-kariaktur.

– Dette er i virkeligheten en streik mot ytringsfriheten, og det kan vi ikke akseptere, sier han.

Inne i avisa utdyper han standpunktet:

– Dette er en ulovlig streik, ja, sågar en ulovlig streik mot grunnloven, og det mener jeg er totalt uakspetabelt, sier Amundsen.

Frperen mener altså at Dagbladets ytring er en prisverdig bruk av ytringsfriheten, men å uttrykke sin motstand mot publiseringen er et angrep på ytringsfriheten.

Så vidt jeg har skjønt, har et viktig poeng fra muslimsk hold vært å gjeninnføre en blasfemiparagraf i straffeloven, og at Dagbladet skal beklage.

Jeg er ikke bare uenig i dette, jeg er til og med dundrende uenig i behovet for en blasfemiparagraf. Men jeg respekterer ett hundre prosent muslimenes rett til å mene det.

Amundsen argumenterer for at en type ytringer, som tilfeldigvis kommer fra hvite nordmenn, er høyverdige ytringer, mens en annen type ytringer, som tilfeldigvis kommer fra muslimer med mørkere hud, er angrep på ytringsfriheten.

Dette lukter vondt. Dette lukter brunt. Dette lukter rasisme.

I virkeligheten er det Amundsen som angriper ytringsfriheten, ytringsfriheten til den islamske delen av den norske befolkning.

Dessverre har historien mange eksempler på at personer bruker ytringsfriheten for å avskaffe den.