STURLA SMÀRI HANSSEN

Det strømmet til med nysgjerrig og søkende ungdom på utdanningsmesse i Oslo Spektrum fredag. Hva skal jeg bli og hvorfor? Spør de fleste seg.

Lærerutdanningen er i beinhard konkurranse med de andre utdanningene som er representert på messa. Flere ungdommer flokker seg rundt «noe med film»-fagene, Forsvaret lokker med fysiske tester, og fra boden til Menighetsfakultetet kan vi høre lokketriks som «hei, har du hørt om Menighetsfakultetet, har du lyst til å bli statsminister?», med en klar referanse til Kjell Magne Bondeviks studietid i 1970-åra.

I dette landskapet slåss altså lærerskolene for at ungdommene skal sette akkurat deres studium som førstevalg når søknaden sendes inn til Samordna opptak før 15. april i år.

Stort rekrutteringsbehov

I fjor var det riktignok en betydelig økning av søkere til lærerutdanningen, etter flere år med stabile tall.

Men når 40 prosent av dagens lærerstab er over 50 år, sier det seg selv at rekrutteringsbehovet fortsatt er stort.

Det vet også kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), som kom til messa for å overtale unge håpefulle til å stå bak kateteret.

– Vi har allerede økt kapasiteten og rekrutteringen, og det må vi fortsette med, sier Halvorsen til Dagsavisen.

Fra høsten av blir det ny lærerutdanning for grunnskolen, der blant annet praksisen blir styrket. Men det spørs om ikke Halvorsen må ty til dristigere overtalelsesmidler for å få 21 år gamle Anders Damhaug til å velge yrket.

– Læreryrket er Norges, ja verdens viktigste yrke, sier Halvorsen.

Damhaug er skeptisk, men lar seg overtale til å ta en «lærertest» på datamaskinen med Halvorsen ved sin side. Etter endt seanse, er tilbakemeldingen fra overlæreren på skjermen at «ja, du har det i deg».

Men Damhaug har allerede bestemt seg for at læreryrket ikke er ikke noe for ham.

Entusiastisk

19 år gamle Lillian Marie Shetelig er derimot ikke i tvil. Hun skal bli lærer.

– Jeg har jobbet med barn og ungdom i syv år, det er veldig inspirerende, sier hun.

– Men, statusen må heves, gjerne med høyere lønn, påpeker Shetelig.

Det kan ikke Halvorsen love. Hun mener statusheving kan oppnås ved å få folk til å innse at de som skal undervise våre barn, er vår viktigste ressurs.

– Det er kunnskap vi skal leve av i framtida, ikke olje, sier Halvorsen.

Arnt Isaksen har kommet bort til boden. Han forteller Halvorsen at han er i tenkeboksen. Skal han bli lærer, mon tro? Men det virker egentlig som om han vet hva han vil.

– Tenk på hvilke påvirkningsmuligheter man har til å formidle kunnskap og bringe verden framover, sier Isaksen. (ANB)