Tradisjon mot juggel
Filigranssølvsmeden holder liv i et eldgammelt håndverksfag, men møter sterk konkurranse fra importert bijouteri og juggel.
lars.erik.pettersen@anb.no
De siste årene har likevel faget fått en oppblomstring takket være nordmenns stadig økende interesse for bunader.
Men arbeidet er tidkrevende. Hvordan skal de faglærte kunne konkurrere med masseprodusert bijouteri?
Tusenårig tradisjon
Filigransarbeid er forankret i flere tusen år gamle tradisjoner, blant annet fra Asia og middelhavsområdet. I Norge kan håndverket spores tilbake til folkevandringstiden, og vikingene etterlot seg mange flotte eksempler på smykkelaging og trådarbeid.
Ordet filigran, eller viraverk som våre forfedre kalte faget, er en sammensetning av de latinske ordene filium (tråd) og granum (korn eller kule). Det er en presis beskrivelse av håndverket, som for det meste består i å tilvirke smykker av tråder og kuler i sølv eller gull.
Her i landet fikk filigranskunsten en renessanse i slutten av 1600-tallet, og teknikken har utviklet seg fram til vår tid.
Filigranssmykker har vært samtidens «motesmykker», og er i dag nødvendig tilbehør til bunader.
I nyere tid har faget vært truet av mangel på rekruttering, men i dag har det igjen fått en oppblomstring, takket være nordmenns stadig voksende interesse for bunader og folkedrakter. Behovet for søljer og annen draktpynt har økt i samme takt.
En rik kulturarv
En filigranssølvsmed bør ha både estetisk sans og evne til å fornye seg, men i arbeidet med bunadssølv er det også viktig å ivareta en rik kulturarv. Gode historie- og tradisjonskunnskaper er derfor helt nødvendig.
Utdanningen er fireårig. Den består ideelt sett av to års skolegang gjennom utdanningsprogrammet «Design og håndverk» og to år i lære.
Problemet er bare at det er svært begrenset tilgang på skoleplasser. I dag er det kun tre muligheter for norske filigransstudenter, nemlig gullsmedlinjene ved Elvebakken vgs. i Oslo, Valle vgs. i Setesdal og den private Plus-skolen i Fredrikstad.
Og det er enda større mangel på bedrifter eller faglærte som tar imot lærlinger.
Krever modenhet
Verst er det for godt voksne å komme inn i faget, ettersom de nå praktisk talt er utestengt fra skoleplassene.
– Og det er synd, for dette er et håndverk som krever mer modenhet enn den man normalt finner blant dem som kommer rett fra ungdomsskolen, sier filigranssølvsmed Anne Synnøve Berglund fra Ås i Akershus.
Veien for de litt mer tilårskomne går nå kun gjennom kursing, før de kan ta fagbrev som privatist. Berglund ble selv fagutdannet i godt voksen alder. Etter folkekunststudium ved Høgskolen i Telemark, Rauland, gikk hun to år i lære hos gullsmedmester Hilde Nødtvedt i Oslo. Nå akter hun å ta mastergrad i tradisjonskunst med hovedvekt på metaller.
Pirkete og tidkrevende
– Filigran er et pirkearbeid uten like, og dermed så tidkrevende at det er vanskelig å få skikkelig lønn for strevet. Utfordringen er å få folk til å bruke tre ganger så mye på min smykkevariant, som på den du kan kjøpe ferdigfabrikkert hos en gullsmed, sier Berglund og bruker sitt eget svennestykke som eksempel:
En sølje med tradisjonelt mønster fra en slangering, ispedd egne variasjoner. Det vakre smykket har hundrevis av detaljer, mange ikke større enn et lite korn.
– Jeg brukte en hel uke på jobben, og det samme ville jeg ha gjort i dag. Det er klart at et slikt smykke må koste mer enn gullsmedvarer som stort sett er støpt, stanset og masseprodusert.
Stort ufaglært miljø
De faglærte merker også en viss konkurranse fra et stort ufaglært filigransmiljø. Særlig er hobbyen utbredt i Telemark og Setesdal, der bunaden lengst har vært et tradisjonsplagg, og der filigranskunsten tradisjonelt har stått sterkest i Norge.
– Mange er svært dyktige, men for oss som prøver å leve av faget, er det at problem at de gjerne dumper prisene uten å regne på hva produktene koster. Selv om man driver på hobbybasis, er det viktig å få betalt for arbeidet sitt, sier Berglund.
Selv om hun har drevet eget verksted siden 2002, er filigranssølvsmeden avhengig av ekstrajobb, blant annet som miljøarbeider i helsevesenet. Annen ekstrainntekt kommer fra undervisning i sølvarbeid for husflidlag, Raulandsakademiet og Høgskolen i Telemark.
Kultur mot bijouteri
Ser Berglund en framtid for filigranshåndverket?
– Mine kunder er stort sett bunadseiere, og gruppen er i vekst, for nå kommer også mennene etter. Men man ha bunad for å kjøpe en sølje? Det er dit vi gjerne vil komme; at folk vil eie et smykke for dets egenverdi og tradisjonsrikdom, sier Berglund.
Hun viser også til at vi i dag importerer bijouteriet som samlet inneholder mange tonn med skadelige stoffer, og disse smykkene er ofte produsert under ekstremt dårlige arbeidsforhold.
– Hvorfor kan vi ikke heller utnytte våre egne, norske kulturtradisjoner og smykker i et metall som er fornybart? undrer filigranssølvsmeden fra Ås. (ANB)
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo