Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

I går lanserte NRK programmet «Hjernevask». Programleder Harald Eia har dratt verden rundt for å belyse spørsmålet om hvordan kvinner og menns yrkesvalg påvirkes av biologi og oppdragelse.

Tidlig i programmet siterer Eia likelønnskommisjonens framstilling av likestillingsparadokset: «Hvordan kan det ha seg at vi har høy kvinnelig sysselsetting og skårer svært høyt på FNs likestillingsindeks, samtidig som vi skiller oss ut ved å ha et svært kjønnsdelt arbeidsmarked og et vedvarende lønnsgap?»

Han refererer spørsmålet, men unnlater å referere kommisjonens eget svar: «Sannsynligvis er dette likevel ikke et paradoks, men heller slik at det faktisk er kvinners høye yrkesdeltagelse som forklarer kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet. [..]I land med lavere kvinnelig sysselsetting skjøttes omsorgsoppgavene ofte i privatsfæren, og omsorgsarbeidet faller utenfor yrkesstatistikken. Dermed har land som tradisjonelt regnes som mindre likestilte enn Norge, tilsynelatende en mindre grad av kjønnssegregering på arbeidsmarkedet enn oss, fordi omsorgsoppgavene i disse landene utføres hjemme, av ubetalt arbeidskraft.»

I et debattinnlegg i Aftenposten i går konkluderer Eia og Ole-Martin Ihle (manusforfatter til Hjernevask) slik på spørsmålet om ulikestilling er biologisk bestemt: «Dersom kvinner og menn er forskjellig fra naturens side, kan det tenkes at skjev arbeidsdeling faktisk er et uttrykk for at kvinner velger mer i tråd med sine naturlige interesser. Stikk motsatt av hva de fleste synes å tro, kan det hende likestillingsparadokset i virkeligheten er et bevis på at vi er i ferd med å oppnå full likestilling i Norge.»

Spørsmålet Eia stiller: hvilken rolle spiller biologien i yrkesvalg; er et helt legitimt spørsmål å stille. De norske kjønnsforskerne Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland som blir intervjuet i programmet, avviser at biologi spiller noen rolle. Med forbehold om at de blir framstilt på en fair måte, virker deres holdning, uvitenskaplig. De gjør et sørgelig inntrykk. Hvor er deres vitenskaplige nysgjerrighet.

Etter programmet har debattene rast. På VGs nettsider har det kommet nesten 1000 innlegg. Mange er preget av et ønske om revansj over feministene.

Alex (50) fra Asker mener for eksempel: «Og hva er så problemet? Hvorfor skal såkalte kjønnsforskere problematisere kjønnsforskjellene så fælt? Er det et problem hvis det er biologiske forklaringer på forskjeller mellom kjønnene? Det er jo politisk korrekte "forskere" og superfeminister som lager et problem av dette.»

På en Facebook-side med opphetet debatt stiller en debattant spørsmålet: «Står vi foran et paradigmeskifte i likestillingsdebatten?»

I innlegget i Aftenposten skriver Eia og Ihle: «Selv om biologien kan påvirke våre handlinger, dikterer den ikke adferd og opererer på ingen måte upåvirket av miljøet. Dersom man ønsker å endre på kjønnsbalansen i arbeidsmarkedet kan kjennskap til ulike biologiske disposisjoner hos kvinner og menn, og hva som trigger dem, derfor være nyttig kunnskap.»

Til å være et debattinnlegg er programmet svært effektivt. Det er litt som når amatører sprenger med dynamitt. Det er gøy når det smeller, men det er ikke alltid en har kontroll over resultatet.

Selv om én-kjønnete arbeidsplasser er sosialt haltende, er det største problemet med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet ulikelønn.

Det er bare en uke siden LOs representantskap vedtok opplegget for årets tariffoppgjør. Aldri tidligere har det vært et slikt fokus på likelønn, for ulikelønn er et av de viktigste likestillingsproblemene i Norge i dag.

Kan lønnsforskjellene løses uten at kjønnsbalansen i arbeidsmarkedet endres?

I Aftenposten starter Eia og Ihle med å påpeke at det har vært gjennomført «en rekke tiltak for å rekruttere kvinner til mannsyrker og vice versa». De skriver ikke noe om hvilke tiltak som har vært gjennomført og det er kanskje like greit for det er ikke store greiene.

En ny Sintef-rapport viser at det er lite interesse fra rådgivere i ungdomsskolen til å hjelpe ungdommene til å velge utradisjonelt.

En trenger ikke biologiske forklaringer for å forklare reproduksjonen av kjønnsrollene i arbeidslivet. Men det er godt mulig at de kan være nyttige for å forstå hva som skjer og gjøre noe med ulikelønna.