Slipp ulven løs
Ulven kan bidra til å redde liv i trafikken og få togene i rute. Noen sammenhenger er åpenbare.
Det er egentlig helt logisk. Men, det gikk først opp for meg etter å ha lest artikkelen i siste utgave av National Geographic. Etter 70 års fravær ble ulven satt tilbake i Yellowstone nasjonalpark i USA. Resultatet ble at vegetasjonen kom tilbake, insektene summet, trærne kunne igjen vokse mot himmelen, beveren etablerte nye kolonier, bekker og elver fant tilbake til sine naturlige leier, fisken vaket og fuglelivet blomstret sammen med resten av naturen. Hovedforklaringen på den positive utviklingen var enkel nok. Ulven dreper elg.
I Norge er det elgen som dreper. Mye snø og stor elgbestand har ført til mange tragedier på vegene. Togtrafikken hindres også av dyr som blir påkjørt. Reduserer vi antallet elg vil det kunne bidra til langt færre ulykker på veger og i skinneganger. Det er igjen samfunnsøkonomisk fornuftig fordi vi sparer penger på en rekke områder som sykehus, brannvesen, uføretrygd og vegvedlikehold. Og det kan teoretisk føre til at bilforsikringen din blir lavere.
Noen sammenhenger er helt åpenbare. Andre er langt mer kompliserte. Og det er liten tvil om at vi har laget et samfunn som på en rekke områder er blitt uoversiktelig og uforutsigbart. Vi ser noen klare sammenhenger og konsekvenser, men på en rekke områder aner vi bare effektene av tiltak eller av mangel på tiltak.
Det bekymringsfulle er at selv der vi vet hva som er fornuftig så evner vi ikke å handle riktig. Forebygging er ett sentralt stikkord. Setter vi inn tilstrekkelig med ressurser i barnehage og skole kan vi slippe store utgifter på en rekke andre områder som helse, fengsel, politi og trygdebudsjettet. Det er ingen tvil om at det er sunn fornuft og den beste økonomiske investeringen vi kan gjøre. Tilsvarende vet vi at hvis togene skal gå i rute så er det infrastrukturen som må prioriteres, ikke det som går oppe på skinnene.
Manglende evner og manglende mot til å foreta prioriteringer kan føre til at vi mister troen fordi det er så mye som ikke fungerer slik vi håper og forventer. For i et komplisert samfunn er særinteressene så mange og dominerende at vi bare våger å ta de små skrittene. For hva med sauene? Hva med hundene våre? Hva med skituren? Kan ikke barna gå trygt ute lenger? Og hva skal jegerne jakte på?
Derfor blir det heller ikke ulv langs jernbanen. Og det blir ingen helsesøster i hver barnehage eller god nok bemanning i skolen. Resulatet kan bli som det var i Yellowstone, et habitat som forvitrer, hvor elgen og coyoten har overtatt samfunnet.
