JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Økt tilskudd skal gi flere læreplasser

Et offentlig utvalg ledet av Rolf Jørn Karlsen foreslår 25.000 kroner i økt tilskudd for hver lærling - i håp om å skaffe flere læreplasser.

frode.ronning@lomedia.no

I dag la Rolf Jørn Karlsen fram forslagene fra utvalget som har sett på hva som må gjøres for at flere skal gjennomføre yrkesfaglig utdannelse, og øke kvaliteten på utdanninga. Blant de tyngste tiltakene er å øke tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med 25.000 kroner.

Utvalget legger fram til sammen 80 tiltak, og forslaget om økt tilskudd til bedriftene er det dyreste.

- Dette vil koste 450 millioner kroner årlig, uttaler Karlsen til magasinett.org.

Bakgrunnen for forslaget er at mange ungdommer ikke får læreplass etter de to første årene på skolebenken. De som ikke får læreplass får i dag tilbud om å fortsette på skolebenken, men frafallet blant disse er stort. Karlsen håper flere læreplasser vil hjelpe på gjennomstrømningen.

80 tiltak

Hvert år faller flere tusen ungdommer ut av yrkesfaglige linjer. Karlsen-utvalget kommer med rekke tiltak som både skal øke kvaliteten på undervisningen og hjelpe elevene fram til fagbrev:

– Kvaliteten på yrkesutdanninga skal sikres blant annet ved økt kontroll fra Fylkesmannen.

– Statistikken skal bli bedre, slik at fylkene raskere ser hvilke skoler som har stort frafall og hvilke som har gode resultater.

– Det skal forskes mer på hvordan en kan øke gjennomstrømningen.

– Fellesfag som engelsk og matematikk skal yrkesrettes mer.

– Partene i arbeidslivet skal sammen jobbe fram bedre tilbud om etterutdanning.

- Hvis en gjennomfører tiltakene våre blir det høyere gjennomstrømning og mindre frafall. En vil være i stand til å fange opp trender innen fag- og yrkesutdanning i tide, og bruker forskning som viktig verktøy, uttaler Karlsen.

Bedre lærere

Norske yrkesfaglærere drar på åra og i løpet av kort tid trengs mange nye lærere til de yrkesfaglige linjene. Utvalget foreslår tiltak for å rekruttere nye lærere. I tillegg ønsker utvalget økt satsing på etter- og videreutdanning av både lærere og instruktører ute i bedriftene.

Flere kritikere at dagens skole mener det er for mye teori for yrkesfagelevene. Karlsen er bare delvis enig. Han ønsker like mye fellesfag, som matematikk og engelsk, men han ønsker at den skal være mer yrkesrettet.

- Det er kanskje noe mer teoritrøtthet på de yrkesfaglige linjene. Derfor må skolene få en plikt til å yrkesrette fellesfagene, uttaler Karlsen.

Norsk for polakker

Ett av de mer overraskende utspillene fra utvalget er forslaget om at alle utenlandske borgere i Norge skal ha rett til 250 timer norskundervisning og 50 timer samfunnsfag. Det betyr for eksempel at en polsk tømrer som kommer til Norge har rett til totalt 300 timer undervisning for den norske stats regning. Fram til nå har dette tilbudet bare vært rettet mot folk som kommer fra land utenfor EU- og EØS-landene.

- Dette er et viktig grep i kampen mot sosial dumping. Språk er avgjørende for å forstå arbeidskontrakter og regler som går på helse, miljø og sikkerhet, påpeker Karlsen.

Ikke lovfesting

Utvalget fikk i oppgave å vurdere lovfestet rett til lærlingeplasser, i tråd med LO-kongressens vedtak fra 2005. Utvalget går ikke inn for lovfesting, men foreslår i stedet å pålegge offentlig sektor å ta inn flere, samt at det skal lages en samfunnskontrakt der aktørene i arbeidslivet forplikter seg til flere læreplasser.

Praksisbrev

Siden 2006 de svakeste elevene i enkelte fylker kunnet ta praksisbrev som en prøveordning. Det er et kortere løp enn fagbrev, og mer praktisk rettet. Karlsen-utvalget går inn for at prøveordningen utvides til alle fylkene, men må evalueres før det blir en varig ordning. Utvalget er redd dette skal bli et alternativ til fagbrev. - Hvis våre forslag til en bedre yrkesutdanning følges opp, vil det mange ha så stort behov for å ta praksisbrev, uttaler Karlsen. Karlsen vil ikke at elever skal kunne velge fritt mellom å ta fagbrev eller praksisbrev. Han mener dette tilbudet bare skal rettes mot de svakeste elevene. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell var noe mer positiv til praksisbrev. - Vil du utelukke at elevene en gang i framtida kan søke fritt på å ta praksisbrev?

Nei, det vil jeg ikke utelukke, svarer Solhjell.

Raske tiltak

Solhjell lover at regjeringa vil følge opp Karlsen-utvalgets forslag veldig raskt. Om kort tid skal den internasjonale organisasjonen OECD legge fram sin vurdering av den norske yrkesfagopplæringa. Samme dag skal regjeringa legge fram et knippe tiltak som man håper skal redusere frafallet i videregående skole.

Annonse

Flere saker

Annonse