Uføre latsabber?
Nav er i gang med å avklare om uføre kan bringes tilbake til arbeidslivet. Men svært få vil tilbake i jobb. Kanskje vil det lønne seg å la dem være i fred?
En ny analyse fra Nav viser at mindre enn én av ti uføre som står helt utenfor arbeidslivet, ønsker seg tilbake i jobb. For mange av disse er årsaken helt åpenbar: De kan ikke jobbe på grunn av alvorlig skade eller sykdom.
Men blant dem som er spurt, er det også mange som i teorien burde kunne klare en eller annen jobb. Likevel ønsker svært få å returnere til arbeidslivet.
Det er urovekkende tall sett i forhold til myndighetenes mål om å få flest mulig uføre tilbake i arbeid. Tallene viser med all tydelighet at inkludering handler om langt mer enn å tilby tilfeldige arbeidsoppgaver, som «snømåking i nærområdet», slik arbeidsminister Hanne Bjurstrøm foreslo for en stund siden. En potensiell arbeidstaker trenger også motivasjon til å jobbe og tillit til at han eller hun blir tatt imot med åpne armer.
Selv kjenner jeg flere som forlot arbeidslivet for en årrekke siden og som har vært utenfor siden. En av dem forsvant ut på grunn av ryggproblemer. Da han ba om å få tilrettelagt arbeidet på en av Oslos gravlunder, ga sjefen beskjed om at han ikke kunne drive forskjellsbehandling. Da han senere søkte på en lederjobb, som var mindre belastende for ryggen, gikk jobben til en ekstern søker. Begrunnelsen var igjen at noen av kollegene ville kunne følt det urettferdig hvis han ble flyttet «opp».
Dermed ble sykemelding og uførepensjon løsningen. Det er slik utstøting IA-avtalen skal demme opp for. Tilrettelegging handler ikke om forskjellsbehandling, men om de ansattes helse.
De siste månedene har også den tidligere graveren kunnet følge med på debatten omkring sykefravær og inkluderende arbeidsliv. For ham har det vært nedslående lesning.
Han reagerer sterkt på bildet som blir gitt av de uføre, som mennesker som koster samfunnet milliarder og som ikke gjør nytte for seg. For selv er han glad i å jobbe. Han kan male, snekre, lage kompost og grave i jorda, og både familie og venner har de siste årene kunnet nyte godt av hans arbeidslyst.
Nå er han redd for at «makta skal komme og ta ham». For han har ingen tillit til at systemet der ute skal finne en arbeidsplass der han vil trives og være en ressurs. I stedet er han redd de vil tvinge ham til å gjøre noe han ikke passer til og som vil føles krenkende.
Han er bortskjemt, vil noen kanskje si. Men mon tro om mange ville byttet med ham. Han eier ingen bolig, bor trangt, har ingen bil og ingen penger å investere. Han har øvd seg lenge på å leve med usikkerhet og nøysomhet, men han er likevel et godt fornøyd menneske som bidrar der han kan.
Det er kanskje det vi andre misunner ham: Friheten til å gjøre det som er meningsfylt, ikke bare for ham selv, men for sine omgivelser.
Det finnes mange som ham. De har dårlig råd, men forsøker å fylle tiden med meningsfulle aktiviteter for å holde livsmotet oppe. De tar gjerne i et tak og trår til der vi travle fulltidsarbeidende ikke har tid og overskudd. Ikke minst når gamle foreldre trenger hjelp som det offentlige ikke kan stille opp med.
De er fullt arbeidsføre vil noen si, men likevel stritter de imot når det blir snakk om ordinært arbeid. I stedet fyller de hullene der vi andre ikke strekker til og skaper verdier i form av frivillig arbeid.
Nylig snakket jeg med en ansatt på ett av Navs arbeidslivssentre. – Vårt største problem er ikke å finne arbeidsgivere, men å finne de uføre jobbsøkerne. Hvem er de og hvor er de? spurte hun.
Problemstillingen hørtes merkelig ut når man i utgangspunktet tenker at det å jobbe er bra for alle, og at de uføre burde stå i kø for å bli inkludert i det gode selskap.
Men Navs siste undersøkelse bekrefter at arbeidslivssentrene har et problem: Mange uføre ønsker slett ingen hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet, i hvert fall ikke til det arbeidslivet de husker. Og har det egentlig blitt så veldig annerledes?
For å skape motivasjon og tillit er det ikke bare nødvendig med langt mer ressurser til tett oppfølging, det må også lages arbeidsplasser der de som i dag er uføre, vil føle at de faktisk betyr noe. Å gi avkall på meningsfulle oppgaver i familie og nærmiljø til fordel for ren tidtrøyte og oppbevaring, er ingen tjent med.
Kanskje det vil være nyttig om myndighetene først konsentrerer seg om de som virkelig vil tilbake i arbeidslivet fremfor å gå løs på dem som ikke vil? Kanskje bør støtet først og fremst settes inn på å bremse utstøtingen fra arbeidslivet, slik at det blir færre nye uføre, slik velferdsforsker Knut Røed foreslår.
For samfunnsnytte er så mangt. Mange mennesker utgjør faktisk en ressurs selv om de figurerer som en utgiftspost på statsbudsjettet.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard