EF

– Hvert år avdekker vi en rekke brudd på reglene i overgangsordningen. Bruddene gjelder både lønnssats, utbetaling og arbeidstid. Vi frykter at flere gårdbrukere vil se bortfallet av ordningen som en anledning til å spare noen kroner. Et frislipp kan friste flere til å underbetale arbeiderne, sier Arvid Eikeland i Fellesforbundets forhandlingsavdeling til avisa Nationen.

Forbundets 1. nestleder, Anders Skattkjær, bekrefter at Fellesforbundet vil svare med å kreve tariffavtalen for landbruket allmenngjort:

– Det er blitt åpenbart at allmenngjøring i grønt- og landbrukssektoren er påkrevet og nødvendig. Formelt sett gjenstår det at vårt forbundsstyre må vedta å gjøre begjæringen, men vi går helt klart i retning av allmenngjøring, sier Skattkjær til Nationen.

Velvillig arbeidsgiver

Mens allmenngjøring i det siste har blitt et stridstema i områder der Næringslivets Hovedorganisasjon representerer arbeidsgiverne, er tonen langt med forsonlig i Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA).

– Vi har vært positive til allmenngjøring lenge, sier informasjonsansvarlig i LA, Petter Nilsen. Han er mest overrasket over at kravet om allmenngjøring ikke kommer før nå, bare noen måneder før overgangsordningen utløper.

Nilsen sier han er redd tida blir knapp for å ha alt på plass innen 1. mai, men forsikrer at LA vil gjøre sitt for å unngå en mellomperiode med frislipp.

– Uten en bestemmelse for minstelønn vil arbeidskraften forsvinne til for eksempel bygg- og anleggssektoren. Jeg tror ikke det er mange som driver med grov underbetaling, men uten noe regulering vil flere bli fristet til å lønne sesongarbeiderne en god del under tariff. De som kutter i lønna vil kunne kutte prisene, og til slutt vinne konkurransen om kundene i matbutikken. Næringa er ikke tjent med at denne gruppen vinner konkurransen, sier Nilsen til Nationen.

Uenige om lønnssatser

Sekretær Arvid Eikeland i Fellesforbundet kan foreløpig ikke si hvilke lønnssatser Fellesforbundet vil kreve allmenngjort.

– Vi har ikke kommet dit i prosessen. Det jeg kan si at satsene må gjenspeile hva det koster å bo og leve i Norge. Jeg kan også nevne at en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ligger på 150-160 kroner i timen, sier Eikeland til Nationen.

LAs Petter Nilsen sier arbeidsgiverne vil være villige til å akseptere at de minstelønningene som gjelder under dagens overgangsordning blir allmenngjort. Det betyr 95,50 kroner i timen i de første tre månedene, 101 kroner de neste tre månedene, og 113 kroner i timen for ansettelse utover seks måneder.