JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Les for meg

Norske gutter, fedre og menn leser for lite – særlig bøker. Dette ønsker Foreningen !les å gjøre noe med. Jeg ønsker dem lykke til. For lett blir det ikke.

Internasjonale leseundersøkelser som PISA og PIRLS har avdekket at Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i leseforståelse. Særlig bekymringsfullt er det at gutta skårer betydelig dårligere enn jentene. Det siste er ikke et særnorsk fenomen, jentene leser mer enn gutta over hele verden. I den norske bokundersøkelsen av 2008 var ett av funnene at mange voksne har så svake leseferdigheter at de har problemer med å fungere tilfredsstilende i dagens samfunns- og arbeidsliv.

De fleste av oss som har spurt unge gutter som ikke leser bøker om hvorfor det er sånn, har nok ofte fått svaret: ”Lese bøker – nei, det er så kjedelig. Mye kulere å spille på data.” Eller et svar som ligner.

Her til lands finnes det noe som heter Foreningen !les. Den får delvis sin drift finansiert av Kulturdepartementet og har som fremste formål å fremme lesing i alle aldersgrupper og i alle samfunnslag. Det året vi nå er inne i er etter prisverdig initiativ fra blant annet LO kalt Leseåret 2010 og passer utmerket til ett av prosjektene Foreningen !les står i spissen for, nemlig prosjektet ”Les for meg, pappa!” Prosjektet henvender seg spesielt til fedre og ønsker at disse skal bli gode lesende rollemodeller. Det vil videre bevisstgjøre og motivere fedre (og foreldre) til høytlesing for sine barn, og jobbe for at menn gjenoppdager sin egen leseinteresse. For det er ikke nok med lesing i skolen – det må skapes lesende forbilder.

I fjor fokuserte ”Les for meg pappa!” på barnehager og grunnskoler, i leseåret 2010 utvides arenaen til arbeidslivet. Det fins midler til minst 170 arbeidsplassbesøk av forfatter eller en annen leseformidler. Det satses særlig på mannsdominerte bedrifter og på god kontakt med arbeidstakerorganisasjonene. Fellesforbundet, Fagforbundet og Postkom er blant dem som støtter prosjektet. Så vær forberedt. En vakker dag møter du kanskje en litt blyg bibliotekar og en litt stotrende Dag Solstad i kantina på jobben. Og får du ikke høre om den store vekkelsen som hjemsøkte vårt land, så får du kanskje et utdrag fra tankene til kemneren Bjørn Hansen fra Kongsberg og hans refleksjoner etter et langt opphold i Oslo fengsel hvor han sonet en dom for trygdesvindel. Kjedelig skjønnlitteratur ? – Aldri i verden.

Mine foreldre leste ikke et ord for meg. I bokhylla sto det som regel nipsgjenstander der bøkene skulle ha vært. De bøkene mine foreldre ikke hadde råd til. Faren min kjøpte riktig nok en serie på 21 bøker av Jack London til meg da jeg var midt inne i rock & roll-årene. De bøkene ble lenge stående ulest. Men så en dag, det var i norsktimen på Lillestrøm videregående, dro lærern opp ei fillete lefse av ei bok som het ”Kimen” og var skrevet av Tarjei Vesaas, et navn det luktet granbar av og en mann som av utseende mer lignet enn stubbe i skauen enn en popstjerne på scenen i Royal Albert Hall eller Madison Square Garden. Altså temmelig kjedelig. Norsklærern leste høyt fra boka for oss. Hvordan det gikk med de andre, veit jeg ikke. Men jeg har aldri vært nærmere frelsen enn i de timene. Siden har jeg ikke gjort stort annet enn å fylle opp mine egne bokhyller.

Har jeg blitt noe bedre menneske av den grunn? Nei, sjølsagt ikke. Lesing handler ikke om moral. Men gjennom lesing får du flere verdener og virkelighetsbilder å forholde deg til. Du får vite hvordan andre har det, hvordan de tenker. Du lærer at du likevel ikke er så annerledes som du kanskje går rundt og tror. Du lærer at verden er større enn deg, din mor og din far. Akkurat det samme som du lærer ved å være veldig sosial og møte mange mennesker. Og gjennom lesing blir du og jeg altså en lesende rollemodell.

Men lett blir det nok ikke. Å overvinne det kjedelighetsstempelet som lesing har hos folk flest er en sisyfosjobb som antagelig krever mer enn treårig Bibliotekhøyskole og et markedsføringskurs på BI. Skjønt, rollemodell – smak på ordet – det ligger en utfordring og en forpliktelse i det.

Og hvis en sånn lesende rollemodell kan bidra til at flere unge gutter, gjerne jenter også, leser mer enn de gjør i disse dataspilltider, så stiller jeg mer enn gjerne opp med høytlesing både her og der. Og for ordens skyld: Jeg har mer enn Vesaas og Solstad i bokhylla.

Annonse
Annonse