Hun søker drahjelp fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Så snart budsjettkonferansen på Jevnaker er avsluttet skal de to møtes for å snakke ut om trakassering og trusler mot jøder i norske skoler.

– Norske myndigheter må kartlegge problemet og hvem det gjelder, sier Sender til NTB. Hun oppgir at skoleelever opplever jødehat, og da i første rekke fra muslimske miljøer.

– Det er et spesifikt problem, uten at jeg er er ute etter å stigmatisere en enkelt gruppe, sier hun.

Egen handlingsplan

I Kristelig Folkeparti er det tatt til orde for en egen handlingsplan mot antisemittisme.

– Det er på høy tid at regjeringen får på plass en målrettet handlingsplan. Vi har advart mot den tiltakende mobbingen av jødiske barn og det må møtes med tiltak som går på bedre dialog mellom jøder og muslimer, mer kunnskap om antisemittisme og holocaust i lærerutdanningen og bedre undervisning i skolen, sier partileder Dagfinn Høybråten (KrF) til NTB.

KrF mener regjeringen har vært altfor unnfallende og kunne ha kommet lenger om den tidligere hadde tatt noen grep.

– Trenger motreaksjon

Leder for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, mener skoler som opplever rasisme og antisemittisme, må ha en systematisk motreaksjon. Hun har sett NRKs reportasjer som setter søkelys på trakassering av jødiske elever i skolen.

– Jeg er kjent med at «jøde» er et skjellsord i skolene, og da spesielt i Oslo-skolene, sier Partapuoli.

Hun mener likevel at størrelsen på problemet er usikkert.

– Det er vanskelig ut fra reportasjen å avgjøre omfanget, men vi er også kjent med denne typen holdninger i norske klasserom og blant ungdom. Dessverre ser også vi at norske skoler ofte ikke tar rasisme og antisemittisme på alvor. Man vil helst bare se bort når det er rasisme. Selv det å male hakekors på husvegger tas ikke tak i med det alvor det krever, sier Partapuoli til NTB.

– Historieløshet

Hun mener muslimske ungdommer er med på å angripe en annen utsatt gruppe.

– Det vi ser nå, er en kombinasjon av alvorlig historieløshet og fremmedgjøring hvor blant andre muslimsk ungdom tar ut egen frustrasjon ved å angripe en annen utsatt gruppe. Skolen og foreldrene har et felles ansvar, men foreldrene utgjør førstelinjen og har et primæransvar for å overføre gode verdier til barna. Alle foreldre må lære barna sine at alle former for etnisk og religiøst hat er uakseptabelt, sier Partapuoli, som understreker at det er viktig å ikke sette to grupper opp mot hverandre. (ANB-NTB)

Hun søker drahjelp fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

Så snart budsjettkonferansen på Jevnaker er avsluttet skal de to møtes for å snakke ut om trakassering og trusler mot jøder i norske skoler.

– Norske myndigheter må kartlegge problemet og hvem det gjelder, sier Sender til NTB. Hun oppgir at skoleelever opplever jødehat, og da i første rekke fra muslimske miljøer.

– Det er et spesifikt problem, uten at jeg er er ute etter å stigmatisere en enkelt gruppe, sier hun.

Egen handlingsplan

I Kristelig Folkeparti er det tatt til orde for en egen handlingsplan mot antisemittisme.

– Det er på høy tid at regjeringen får på plass en målrettet handlingsplan. Vi har advart mot den tiltakende mobbingen av jødiske barn og det må møtes med tiltak som går på bedre dialog mellom jøder og muslimer, mer kunnskap om antisemittisme og holocaust i lærerutdanningen og bedre undervisning i skolen, sier partileder Dagfinn Høybråten (KrF) til NTB.

KrF mener regjeringen har vært altfor unnfallende og kunne ha kommet lenger om den tidligere hadde tatt noen grep.

– Trenger motreaksjon

Leder for Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, mener skoler som opplever rasisme og antisemittisme, må ha en systematisk motreaksjon. Hun har sett NRKs reportasjer som setter søkelys på trakassering av jødiske elever i skolen.

– Jeg er kjent med at «jøde» er et skjellsord i skolene, og da spesielt i Oslo-skolene, sier Partapuoli.

Hun mener likevel at størrelsen på problemet er usikkert.

– Det er vanskelig ut fra reportasjen å avgjøre omfanget, men vi er også kjent med denne typen holdninger i norske klasserom og blant ungdom. Dessverre ser også vi at norske skoler ofte ikke tar rasisme og antisemittisme på alvor. Man vil helst bare se bort når det er rasisme. Selv det å male hakekors på husvegger tas ikke tak i med det alvor det krever, sier Partapuoli til NTB.

– Historieløshet

Hun mener muslimske ungdommer er med på å angripe en annen utsatt gruppe.

– Det vi ser nå, er en kombinasjon av alvorlig historieløshet og fremmedgjøring hvor blant andre muslimsk ungdom tar ut egen frustrasjon ved å angripe en annen utsatt gruppe. Skolen og foreldrene har et felles ansvar, men foreldrene utgjør førstelinjen og har et primæransvar for å overføre gode verdier til barna. Alle foreldre må lære barna sine at alle former for etnisk og religiøst hat er uakseptabelt, sier Partapuoli, som understreker at det er viktig å ikke sette to grupper opp mot hverandre. (ANB-NTB)