Mot allmenngjøring i åkeren
Fellesforbundet vil kreve allmenngjøring av tariffavtalen for landbruket for å unngå underbetaling når overgangsordningene i forbindelse med EU-utvidelsen opphører neste vår.
– Hvert år avdekker vi en rekke brudd på reglene i overgangsordningen. Bruddene gjelder både lønnssats, utbetaling og arbeidstid. Vi frykter at flere gårdbrukere vil se bortfallet av ordningen som en anledning til å spare noen kroner. Et frislipp kan friste flere til å underbetale arbeiderne, sier Arvid Eikeland i Fellesforbundets forhandlingsavdeling til avisa Nationen.
Forbundets 1. nestleder, Anders Skattkjær, bekrefter at Fellesforbundet vil svare med å kreve tariffavtalen for landbruket allmenngjort:
– Det er blitt åpenbart at allmenngjøring i grønt- og landbrukssektoren er påkrevet og nødvendig. Formelt sett gjenstår det at vårt forbundsstyre må vedta å gjøre begjæringen, men vi går helt klart i retning av allmenngjøring, sier Skattkjær til Nationen.
Velvillig arbeidsgiver
Mens allmenngjøring i det siste har blitt et stridstema i områder der Næringslivets Hovedorganisasjon representerer arbeidsgiverne, er tonen langt med forsonlig i Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA).
– Vi har vært positive til allmenngjøring lenge, sier informasjonsansvarlig i LA, Petter Nilsen. Han er mest overrasket over at kravet om allmenngjøring ikke kommer før nå, bare noen måneder før overgangsordningen utløper.
Knapt med tid?
Nilsen sier han er redd tida blir knapp for å ha alt på plass innen 1. mai, men forsikrer at LA vil gjøre sitt for å unngå en mellomperiode med frislipp.
– Uten en bestemmelse for minstelønn vil arbeidskraften forsvinne til for eksempel bygg- og anleggssektoren. Jeg tror ikke det er mange som driver med grov underbetaling, men uten noe regulering vil flere bli fristet til å lønne sesongarbeiderne en god del under tariff. De som kutter i lønna vil kunne kutte prisene, og til slutt vinne konkurransen om kundene i matbutikken. Næringa er ikke tjent med at denne gruppen vinner konkurransen, sier Nilsen til Nationen.
Uenige om lønnssatser
Sekretær Arvid Eikeland i Fellesforbundet kan foreløpig ikke si hvilke lønnssatser Fellesforbundet vil kreve allmenngjort.
– Vi har ikke kommet dit i prosessen. Det jeg kan si er at satsene må gjenspeile hva det koster å bo og leve i Norge. Jeg kan også nevne at en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ligger på 150-160 kroner i timen, sier Eikeland til Nationen.
LAs Petter Nilsen sier arbeidsgiverne vil være villige til å akseptere at de minstelønningene som gjelder under dagens overgangsordning blir allmenngjort. Det betyr 95,50 kroner i timen i de første tre månedene, 101 kroner de neste tre månedene, og 113 kroner i timen for ansettelse utover seks måneder.