Derfor må alliansen få mer ut av pengene gjennom reformer og færre utenlandsoperasjoner av typen Afghanistan.

Dette er en del av bildet som statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet trekker opp etter at første fase i arbeidet med å meisle ut alliansens nye, oppdaterte rammeverk er unnagjort.

Barth Eide har deltatt tett i prosessen det siste året og sier at alliansen sårt trenger det som på NATO-sjargong heter det strategiske konseptet. Dette er alliansens overordnede dokument - en integrert framstilling av mål, midler og verdier i en verden der mange krefter og land kjemper om innflytelse.

Noen ny Afghanistanliknende situasjonen ser ikke statssekretæren for seg.

– Det virker lite sannsynlig. Veiledning, opplæring, trening i demokrati, bygging av institusjoner, ja vel, men ikke kampstyrker som vi ser i Afghanistan i dag, sier Barth Eide.

Løfter blikket

Han mener tankeprosessen allerede har gitt mening.

– Vi trenger ikke vente på sluttdokumentet for å konstatere det. Alliansens medlemsland har løftet blikket i erkjennelsen av at ikke alt dreier seg om Afghanistan, sier Barth Eide.

Tirsdag redegjorde han for framdriften i arbeidet under et seminar i regi av Den norske Atlanterhavskomite.

Det forrige konseptet ble vedtatt i 1999, midt under Kosovo-krigen, og var et øvelse som skulle bringe NATOs hovedprioriteringer i takt med den verden som utviklet seg i kjølvannet av murens fall. Nå er alliansen dypt involvert i en krig som er mye mer krevende og intensiv enn engasjementet på Balkan.

– Konseptet skal være en bredere og mer langsiktig tilnærming, men det betyr ikke at Afghanistan er uviktig. Det er imidlertid en voksende oppmerksomhet om alliansens kjerneoppgave, forpliktelsen som er nedfelt i artikkel 5 om felles forsvar. Fra norsk side ønsker vi en bedre avveining mellom avskrekking og operasjoner. Vi skal ha begge kapasiteter, men må se på balansen, sier statssekretær Barth Eide.

Omfattende arbeid

Alliansen har det siste året vært gjennom en omstendelig prosess, der politikere, fagmilitære og sivile eksperter er blitt konsultert gjennom konferanser i ulike land og på ulike nivåer.

En vismannsgruppe av toppledere har vært ledet av USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright. Gruppens anbefalinger legges fram i mai. Deretter skal NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen presentere medlemslandene for et utkast som det så skal forhandles om fram til toppmøtet i Lisboa i november.

– Vi må ikke utvanne kjerneoppgavene ved å være alle steder og stadig påta oss nye oppgaver. Krigen i Georgia i 2008 viser at det fortsatt kan skje militære oppgjør mellom naboland i Europa, så artikkel 5 har ikke utspilt sin rolle, understreker Barth Eide.

Ny fase

Han mener at det siste tiårets såkalte asymmetriske krigføring, der nasjonalstater i vest har kjempet mot mer eller mindre flyktige terrororganisasjoner og andre former for trusler uten nasjonalt opphav, er i ferd med å bli gårsdagens utfordringer. Han sier det geopolitiske tyngdepunktet forflyttes fra Vesten til Asia.

– Det er dette vi mener med en multipolar verdensorden. NATO blir stilt overfor land med helt andre verdier og normer, med de gnisninger det kan medføre. Det er nettopp sånne utfordringer det strategiske konseptet skal ta for seg, sier Barth Eide.

Han mener alt snakk om NATO som en global ordensmakt er definitivt over.

– Det toget er gått, hvis det noen gang var der. NATO er en regional organisasjon, forankret i det transatlantiske rom, men med sterke globale bånd, lyder statssekretærens beskrivelse. (ANB-NTB)

* Forsvarsalliansen NATO består av 28 land og ledes av danske Anders Fogh Rasmussen.