De siste gjørtlerne
Han har støpt gallionsfigurer til skip og skulpturer for våre fremste billedhuggere. I sommer skal han gjenskape lysekronene i slottskapellet.
Men hvor lenge får Norge beholde hans fagkunnskap?
Bjørn Arne Røtzer (69) fra Nittedal er en av landets siste gjørtlere. Ved siden av ham er det bare fem igjen.
Dårlig kjent
Gjørtlerfaget er i dag blant våre minst kjente håndverksfag. Metallstøping er kanskje et mer forklarende begrep. Faget er urgammelt og har røtter langt tilbake i historien. Yrkestittelen stammer fra tyske gürtel (belte) og viser til at gjørtlerens opprinnelige hovedbeskjeftigelse var å lage belter og metallspenner.
Her i Norge ble det i hvert fall utført gjørtlerarbeid i vikingtiden, i form av brynjer, seletøy, beltespenner og liknende nytteredskap.
I dag handler faget om det meste av messing- og bronsegjenstander som kan støpes i sand- eller gipsformer. Alt fra vindushasper, dørskilt, håndtak, lysestaker og bunadsutstyr til store lysekroner og skulpturer.
Metalltradisjon
Metallarbeid har lange tradisjoner i Bjørn Arne Røtzers familie. Oldefar var verksmester hos den kjente gullsmeden David Andersen, farmor var emaljørske, farfar gravør og faren faglært støper.
– Selv har jeg rotet i støpesand så lenge jeg kan huske, forteller gjørtleren, som begynte i lære allerede som 15-åring.
– Etter at fagbrevet var sikret i 1959, jobbet jeg sammen med min far i ett av Oslos tre kunststøperier. På det meste var vi 11 mann, nå er det bare meg igjen, sier Røtzer.
I dag er han en av kanskje bare fem-seks faglærte gjørtlere her i landet. Det tradisjonsrike håndverksfaget er ikke bare verneverdig og truet, det er døende!
Sinkfeber
Allerede tidlig på 60-tallet begynte det å tynnes i rekkene, men den unge gjørtleren så allikevel en fremtid i faget. I mange år drev han eget kunststøperi i Maridalsveien, men virksomheten ble etter hvert problematisk i forhold til boligomgivelsene.
– Det ryker fælt når sinkinnholdet i messing brenner. Det hendte ofte at brannvesenet kom på besøk, humrer gjørtleren, selv om røyken i seg selv ikke er til å spøke med. Sinkfeber er en yrkessykdom som oppstår etter innånding av sinkoksidrøyk.
– Det arter seg som influensa, med svette og frysninger, men du blir som regel bra igjen over natta, forteller Røtzer.
I 1975 flyttet han støperiet til mer landlige omgivelser ved Kjul i Nittedal. Her driver gjørtleren fortsatt sitt håndverk, men nå bare i sommerhalvåret. Det er blitt for dyrt å fyre opp vinterstid.
Samarbeid med kunstnere
Gjennom et langt yrkesliv har veteranen støpt utallige kunstverk for billedhuggere som Arnold Haukeland, Ørnulf Bast, Arne Durban, Anne Grimdalen, Kåre Orud, Skule Vaksvik og islandske Erlingur Jönsson.
Av kjente arbeider trekker han fram Durbans statue av skøytelegenden Oscar Mathisen ved Frogner stadion, Vaksviks elg i Elverum, Tømmerhoggeren på Flisa, Durbans nattverdscene i Namsos kirke, Haukelands relieff i Stalsberghagen Krematorium på Strømmen og statuen av general Fleischer i Narvik.
Røtzer har også støpt store gallionsfigurer som har prydet baugen på kjente norske skip, blant dem 50-tallets enorme hvalkokerier «Torshammer» og «Thorshøvdi».
Herskapelige oppdrag
Karrierens største utfordring kom nok allikevel for åtte-ni år siden, da gjørtleren fikk i oppdrag å kopiere to jaktgudinner for Treschow-Fritzøe i Larvik. De opprinnelige sinkstatuene, laget av mannen bak rytterstatuen av Karl Johan på slottsplassen i Oslo, Brynjulf Bergslien, hadde fått store sprekker, og skulle gjenskapes i bronse. De to meter høye gudinnene ble støpt i flere deler, sveiset sammen og finslipt slik at ingen skjøt er synlig.
Røtzer avsluttet i fjor et større oppdrag i forbindelse med restaureringen av lystslottet Oscarshall på Bygdøy. Denne sommeren venter nok et stort oppdrag for kongehuset. Når elektrisiteten kom på 1800-tallet, kvittet nemlig Slottet seg med noe av den gamle belysningen, blant annet to stearinlysekroner i messing som hang i slottskapellet. Originalene er funnet igjen i Langesund kirke, og nå skal disse kopieres og henges opp på sine opprinnelige plasser.
Tidkrevende og kostbart
Gjørtlerfaget er tidkrevende, og jobbene blir av den grunn gjerne kostbare. Det er vanskelig å få lønnsomhet i håndverket, og nå er det nærmest umulig å konkurrere med importerte produkter fra land som Kina, India og Polen.
– Når jobben i tillegg kan være både møkkete og helsefarlig, og det praktisk talt er umulig å finne en læreplass i Norge, er det kanskje ikke så rart at faget langsomt dør ut. Det er synd om det blir borte, men man kan ikke leve av å være idealist, sier den gamle gjørtleren lakonisk.
– Meg selv er det ingen fare med. Jeg er av den nøysomme sorten og driver videre så lenge jeg kan fordi jeg fortsatt synes det er moro.
Men hvor skal Slottet, kirkene, landets kulturinstitusjoner, antikvitetshandlere og privatpersoner henvende seg i framtiden, når gamle metallklenodier skal restaureres eller gjenskapes? Og hvem skal støpe billedhuggernes skulpturer?
Det er lang vei til India og Kina... (ANB)
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin