Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

For noen år siden trodde jeg det umulig kunne bli verre i Midt-Østen. Israel måtte før eller siden stoppe byggingen av bosettinger på palestinsk jord. Urettferdigheten var skrikende. Vi så TV-bilder der fattige palestinske familier måtte se på at huset deres ble meid ned av bulldosere og jevnet med jorden. I andre tilfeller har palestinere blitt kastet ut fra sine boliger, og jøder flyttet inn. På toppen av dette kommer at den omfattende byggingen av nye bosettinger bare fortsetter, til tross for FNs fordømmelse.

Det er blitt verre. Frekkheten og råskapen ser ikke ut til å ha noen ende. Rett før statsminister Benjamin Netanyahu møtte president Barack Obama kom det fram at Israel, eller Jerusalem by, vil bygge nye boliger midt i det arabiske Øst-Jerusalem, i området der palestinerne har sine hoteller.

Kort tid før dette, nærmere bestemt 9. mars, kunngjorde Israel at de tillater bygging av 1 600 nye boliger, også dette i Øst-Jerusalem, noe som utløste en kraftig reaksjon fra USA. At denne nybyggingen ble kunngjort samtidig som USAs visepresident Joe Biden var i området for å få i stand indirekte fredssamtaler, vakte ikke mindre raseri i Washington. Dette viser at Israel ikke har noen intensjoner om å la palestinske rettigheter telle med i bildet. De ønsker ikke fred, men total kontroll i hele området, og skvising av palestinerne.

Den viktigste grunnen til at denne ekstreme politikken kan fortsette, er den sterke lobbygruppa American Israel Public Affairs Committee (AIPAC). Den ble, ifølge NTB, dannet i 1993, som et underbruk av American Zionist Council. Gruppa har i dag rundt 100 000 støttemedlemmer og øver stor innflytelse på kongressen og USAs politikk overfor Israel. Israel har de siste 25 årene, stadig ifølge NTB, mottatt rundt 50 millioner kroner daglig i militær støtte fra USA, noe som illustrerer AIPACs uhyre sterke posisjon. Noe annet som viser lobbygruppas sterke stilling er at omtrent halvparten av representantene og senatorene i den amerikanske kongressen deltok på AIPACs gallamiddag mandag kveld.

De israelske bosettingene opptar nå 12 000 mål på Vestbredden og har kostet over 100 milliarder kroner. Den israelske stat har betalt mesteparten av byggekostnadene, og de israelske bosetterne nyter godt av en rekke statlige subsidier og støtteordninger. Foruten boliger, er det nå registrert nærmere 900 offentlige bygninger i bosettingene, som FN har stemplet som folkerettsstridige. Folketallet i bosettingene på Vestbredden, samt i og rundt det okkuperte Øst-Jerusalem er på rundt en halv million mennesker.

Eventuelle forhandlinger om en egen palestinsk stat er nå helt i det blå, og mer urealistisk enn på lenge. Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas har tidligere sluttet opp om det amerikanske forslaget om indirekte samtaler, men har gjort det klart at det forutsetter full stans av bygging av israelske bosettinger. Det skulle bare mangle. Palestinerne har gang på gang etterlyst et internasjonalt press på Israel, og FN, EU, USA og Russland har krevd stans i byggingen av bosettinger. Problemet er at Israel gir fullstendig blaffen, og at den såkalte «kvartetten» da ikke har noen sanksjoner de vil sette inn. Dermed lar de Israel ture fram på tross av at Netanyahu og hans regjering har verdensopinionen imot seg. Historien har vist at det ikke fins enkle løsninger. Men så lenge statenes press på Israel ikke virker, er det mye som tyder på at det folkelige presset er for svakt. Den internasjonale fagbevegelsen bør ha mot og styrke til å sette inn et økt trykk på dette området.