Høyre og Fremskrittspartiet vokser, men de har ikke flertall alene.

Høyre og Fremskrittspartiet ville fått 81 mandater til sammen dersom gjennomsnittet av ni meningsmålinger i mars måned hadde vært valg. Fremgangen siden valget i fjor høst er samlet på 6,2 prosent for de to partiene.

Samtidig har oppslutningen om Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet falt med 5,5 prosent siden valget, ifølge beregninger valgforsker Bernt Aardal har utført for Dagens Næringsliv.

Frp hadde et snitt i mars på 23,5 prosent og Høyre et snitt på 22,8 prosent. Avstanden mellom de to har dermed skrumpet fra 5,7 prosentpoeng ved stortingsvalget i fjor til 0,7 prosentpoeng i forrige måned.

Ap rammes hardest

Tilbakegangen for de rødgrønne – fra 47,8 prosent ved stortingsvalget til 42,3 prosent i mars – er det først og fremst Arbeiderpartiet som står for. Ap faller til 30,9 prosent, ned 4,5 prosentpoeng sammenlignet med valget. Et valg i dag ville barbert stortingsgruppa fra 64 til 52 mandater.

De rødgrønnes samlede oppslutning har ikke vært så lav siden september 2008, da de fikk 40,5 prosent. Deretter gikk Lehman Brothers konkurs, finanskrisen slo inn for alvor og den rødgrønne regjeringen fikk velgerbonus for måten den ledet landet på gjennom krisen.

SV går svakt tilbake i mars fra forrige måned, og får 6,2 prosent i snitt, mens Senterpartiet ligger stabilt på 5,2 prosent. I representanter ville SV vært uendret på elleve, mens Sp ville fått en gruppe på ni mot dagens elleve.

Venstre over sperregrensen

KrF går svakt fram fra bunn-nivået i februar, og fikk et snitt i forrige måned på 4,6 prosent. Det ville gitt åtte representanter, mot dagens ti. Venstre karet seg over sperregrensen igjen, og fikk et snitt på 4,1 prosent. Det ville gitt uttelling i form av syv representanter, mot dagens to.

Rødt ble målt til 1,6 prosent og andre til 1,2 prosent. Ifølge Bernt Aardals beregninger ville Rødt vært inne på Stortinget med én representant dersom gjennomsnittet av mars-målingene hadde vært valg. (ANB-NTB)