Veverne må tenke nytt
Skal vevfaget overleve, må det bli flere vevere.
– Og vi må fornye oss, ikke bare kopiere gamle åklær, sier en av landets få håndvevere med svennebrev, Karin Kristiansen.
– Til nå har norsk veving nesten utelukkende dreid seg om tradisjonelle mønstre og fargeholdninger. Det er i seg selv praktfulle saker, men det fungerer ofte dårlig i moderne miljøer. Skal vi lykkes med å rekruttere nye generasjoner til faget, må vi tenke nytt, mener håndveveren fra Årnes i Akershus.
– Også vevarbeider må tilpasses omgivelsene. Hvis det ikke passer inn der det skal brukes, er jobben dødfødt, legger hun til.
Titusenårig historie
De tekstile teknikkene er av de eldste i menneskehetens historie. Funn fra blant annet Kina og Midtøsten viser at det ble vevd tekstiler allerede i neolittisk steinalder omkring 8000 år før Kristus.
I Norge var vevede stoffer vanlig i vikingtiden. I gravgodset fra Osebergfunnet var det blant annet en oppspent brikkevev, som trolig er den eldste teknikken her til lands. Brikkeveven består av små, tynne firkantede trebrikker med et hull i hvert hjørne, og ble brukt til veving av smale pyntebånd og belter.
Takket være kvinnebunaden fra Øst-Telemark, holdes teknikken fortsatt i hevd.
Mange teknikker
Senere kom grindveven, en plate av trespiler med hull i midten. Også her var bruksområdet for det meste pyntebånd og belter. Utskårne grinder var lenge en populær friergave over hele Norden. Samene vevde blant annet sine bånd på grinder av reinsdyrbein, og folkedrakten fra Finnskogen har ennå elementer av grindvevarbeid.
Store vevstoler var trolig i bruk i Kina fra begynnelsen av Zhou-dynastiet tusen år før vår tidsregning, mens tilsvarende avansert redskap først ble tatt i bruk i Europa et par tusen år senere – mot slutten av middelalderen.
Den eldste kjente form for vevstol i Norge er oppstadveven, der renningen henger loddrett. Først på 1500-tallet ble vi kjent med flatvevsstolen, som i dag er den vanligst brukte. Oppstadveven er nå mer et spesialredskap for billedvev og tepper.
Industriell revolusjon
Den første mekaniske vevstolen ble oppfunnet England i 1787, og både spinning og veving ble i løpet av 1800-tallet storindustri.
I Norge grodde det opp en rekke bedrifter langs Akerselva i Oslo. På det meste sysselsatte de et par tusen kvinner, menn og barn som spinnere, vevere og fargere. Resultatet var at håndvevingen stagnerte, og ble i større grad en fritidssyssel enn et fag.
Men eventyret varte ikke evig. Mellom 1955 og 1975 ble alle tekstilfabrikkene ved Akerselva nedlagt, og i dag er det veldig lite industriveving igjen her i landet.
Karin Kristiansen trekker frem noen hederlige unntak: Røros Tweed, Hillevåg Ullvarefabrikk, Krivi Vev i Tingvoll på Nordmøre, og ikke minst «museumsbedriften» Sjølingstad Uldvarefabrik i Vest-Agder.
Tidkrevende håndverk
I dag importerer vi nesten alt vi behøver av tekstiler. Dermed spiller hjemmevevingen igjen en viktig rolle dersom håndverket skal overleve. I dag er det anslagsvis bare 30 håndvevere med svennebrev igjen her i landet, og langt fra alle driver aktivt.
– Det er vanskelig å leve av faget, medgir Kristiansen. Det tar tid å veve, gjerne fem-seks timer på en meter, og derfor er det ikke alltid lett å få lønnsomhet i produktene. I tillegg er det mange som kvier seg for å være selvstendig næringsdrivende, med alt hva det innebærer av byråkrati og andre ulemper.
Faget er fortsatt med i undervisningsprogrammet «Design og håndverk», og læretiden er fire år. Ideelt sett to år på skole, og to år som lærling i bedrift.
– Det største problemet er mangel på læreplasser. I Norge kan de nok telles på en hånd, tror Kristiansen.
Mange hobbyvevere
– Husflidlag og en del bygdekvinnelag gjør mye bra for å holde vevertradisjonen i hevd. Det er relativ stor interesse for kursene de arrangerer, og det er etter hvert mange som vever på hobbybasis og selger sine arbeider på lokale julemesser og lignende. Ofte til priser som bidrar til å undergrave markedet.
– Men jeg ser ikke på hobbyfolket som konkurrenter. Tvert imot, all interesse rundt veving hilser jeg velkommen. Men skal faget overleve, må det bli flere som tar svennebrev og prøver å leve av det, sier Karin Kristiansen.
Selv startet hun med opplæring allerede i 1979, etablerte egen bedrift i 1989 og tok svennebrev som privatist ti år senere.
Trenger støtte
Kristiansen roser «Kulturringen», et opplæringskontor som arbeider for å verne og videreføre gamle håndverksfag. Men hun mener at politikere og myndigheter kan gjøre mer for å redde de minste og verneverdige fagene. Helst også med ren økonomisk støtte.
– Mange har også blitt lei av å konkurrere med et stadig økende innslag av billig makkverk fra Thailand, Kina og Taiwan, sier Kristiansen.
De utenlandske håndverkerne som kommer hit med sin egen kultur, ønsker hun derimot hjertelig velkommen.
– Norsk håndverk trenger kvalitetsimpulser utenifra, sier håndveveren.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin