VG har fått tilgang til tallmaterialet for sildeyngel, men ikke for torsk, den største kommersielle ressursen.

Bellona betegner det som en nasjonal katastrofe dersom det blir et utslipp i den størrelsesorden som VG beskriver, med Veritasrapporten som kilde.

– Dette eksempelet vil etter 50 døgn gi et utslipp på 225.000 tonn olje, elleve ganger så mye som den samlede kapasiteten til norsk beredskap. Skulle noe slikt skje, vil vi få en naturkatastrofe av et slikt omgang at norsk myndigheter bare kan resignere. Et apparat til å håndtere slike mengder finnes ikke. Det er meningsløst å hevde at et slikt utslipp ikke vil få dramatiske følger for fiskebestandene, sier Bellona-rådgiver Sigurd Enge til NTB.

Bare en flik

Han mener at utdraget av Veritasrapporten utelukkende sier noe om silda i de omstridte områdene i Lofoten og Vesterålen, og at oppslaget i VG i beste fall beskriver en begrenset del av det komplekse maritime miljøet.

– Dessuten vil utslipp i et slikt omfang utradere enorme mengder sjøfugl når det driver nordover med strømmen. Konsekvensene for oppdrettsnæringen vil også bli dramatiske Å avskrive fiskedøden er totalt uforsvarlig, sier Enge.

Veritasrapporten inngår i det forskningsmaterialet som miljøvernminister Erik Solheim (SV) vil få overlevert torsdag. Tre bredt sammensatte miljøer under ledelse av Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Kystverket skal gi regjeringen sine faglige vurderinger.

Disse sendes på høring og utgjør, sammen med reaksjonene, det materialet som regjeringen bygger på når den i løpet av året legger fram forslag til revidert forvaltningsplan. Regjeringen er splittet i synet på oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, og mye tyder på at slaget vil stå om hvorvidt arbeidet med kunnskapsinnhenting munner ut i en konsekvensutredning.

Historien sier sitt

Lederen av Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, synes arbeidet med å kartlegge forholdene i området håndteres godt, så lenge det er snakk om innsamling av kunnskap i regi av Miljøverndepartementet. Han er desto mer skeptisk til konsekvensutredninger.

– Vi har tidligere hatt konsekvensutredninger for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Alle endte med at det ble åpnet for utvinning. En konsekvensutredning har kanskje endret på noen forhold underveis, men aldri stanset et prosjekt, sier Haltbrekken.

Han føler seg trygg på at kunnskapsmassen som forskermiljøene bidrar med, vil understreke den usikkerheten som er knyttet til utvinning.

– Men oljeindustrien vil helt sikkert finne argumenter for motsatt konklusjon og kommer til å snakke varmt for en konsekvensanalyse i regi av petroleumsloven. Oljeindustrien vil garantert prøve å ta styringen over prosessen, sier Haltbrekken.

Rådgiver Enge i Bellona stoler på at forskningsmiljøene holder tungen rett i munnen. Han tror ikke at det vil komme vurderinger som kan kullkaste tidligere advarsel mot utvinning fra instanser som Havforsk, Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet. (ANB-NTB)