Men hun lukker ikke døren for vernepliktige i krigstjeneste utenlands.

I den muntlige spørretimen onsdag understreket Høyre og Frp at denne utviklingen, som Aftenposten har grepet fatt i, også ble varslet for et halvt år siden av daværende forsvarssjef Sverre Diesen. De to partiene ville vite hvilke endringer dreiningen vil føre til for verneplikten og om det norske forsvaret utelukkende bør bestå av yrkessoldater.

Faremo vil overhodet ikke nedlegge verneplikten. Hun repliserte at førstegangstjenesten er solid forankret i Stortinget og det norske folk, og at det på kort sikt ikke er vesentlige endringer på trappene.

Kontrakt

– Verneplikten inngår i det vi kan kalle kontrakten mellom Forsvaret og samfunnet for øvrig. Vi justerer fortløpende førstegangstjenesten i tråd med nye våpenkapasiteter og de ressursene Stortinget bevilger. Men vi må kunne kombinere behovet for økende spesialisering i uteoperasjoner og opprettholdelse av verneplikten, sa Faremo.

Hun la imidlertid til at behovet for spisskompetanse kan øke i tiden som kommer.

Aftenposten skriver at Forsvaret for første gang sender en kontingent som bare består av profesjonelt befal og spesialsoldater innen ulike områder. Denne styrken sendes ned for sommeren til erstatning for den kontingenten som til nå har bestått av en blanding mellom profesjonelle fra Telemark bataljon og vernepliktige med spesialtrening for de spesielle forhold som møter dem i Afghanistan.

Nye behov

– Vi søker til enhver tid den beste sammensetningen av vår komponent, i lys av de oppgavene vi skal løse. Nå er det mest behov for profesjonelle og spesialbefal, derfor blir styrken som den blir. I denne fasen er det ikke behov for vanlig infanteri, sa Faremo.

Hun viste blant annet til den såkalte mentoreringen, der norsk og andre lands befal opptrer som lærere og veiledere for den afghanske hæren ute på oppdrag. Denne virksomheten er en sentral del av det overordnede målet om at afghanerne selv skal ta over ansvaret for sikkerheten i landet.

Høyres Ivar Kristiansen lurte på om Diesens rapport ble lagt til side i departementet da han gikk av. Kristiansen mente at opposisjon blir holdt utenfor tenkningen rundt Norges deltakelse i Afghanistan og etterlyste en grundig gjennomgang av førstegangstjenestens oppsett og innhold. Han ba også om at Stortinget må trekkes tettere inn i dette arbeidet.

Løpende orientert

Faremo svarte at Stortinget er innforstått med så vel status for verneplikttjensten som utviklingen i Afghanistan, inkludert de skiftende utfordringene som norske styrker utsettes for. Forsvarsministeren viste blant annet til behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret og regelmessige redegjørelser som regjeringen gir de folkevalgte.

Forsvarssjef Harald Sunde sier til Aftenposten at Forsvaret ikke har avskrevet å sende vernepliktbaserte avdelinger til Afghanistan, selv om intensiveringen av kampene nå tilsier at kontingenten består av yrkesbefal og spesialister fra Telemark bataljon, Kystjegerkommandoen og Etterretningsbataljonen.

Sundes forgjenger Sverre Diesen tror vernepliktige ikke lenger har noen rolle å spille i Afghanistan.

– Styrken som nå sendes, gjenspeiler på en overbevisende måte at når det blir alvor, så er bare de profesjonelle gode nok, sier Diesen. (ANB-NTB)