Minstelønnsgapet
I 1998 utgjorde minstelønna i byggfagene 87 % av gjennomsnittslønna i bransjen. I dag er avstanden mer dobbelt så stor.
einar.fjellvik@lomedia.no
Fram til 1996 var Fellesoverenskomsten for byggfagene en normallønnsoverenskomst. Da ble den gjort om til en minstelønnsoverenskomst. Men – i motsetning til mange andre minstelønnsoverenskomster – har ikke byggfagene noen garantibestemmelse som sikrer at minstelønnssatsene holder noenlunde følge med gjennomsnittslønna.
Dette, sammen med mangelfull regulering av minstelønnssatsene ved mellomoppgjør og ved samordnede hovedoppgjør, har ført til et voksende gap mellom minstelønnssatsene og gjennomsnittslønna.
Det er dette gapet Fellesforbundet krever å få lukket, i hvert fall delvis. Forbundets krav i forhandlingene med Byggenæringens landsforening (BNL) var å få minstelønnssatsene opp til 85 % av gjennomsnittslønna – og garantier for at de blir holdt på det nivået. BNL skal, under meklingen, ha vært villig til å heve satsene til 76 % av gjennomsnittslønna.
En stor del av de som lønnes etter minstelønnssatsene er arbeidsinnvandrere.
