Kredittmangel truer eksport
Giek ber om 30 milliarder kroner ekstra til finansiering av kontrakter for eksportindustrien. Næringsdepartementet vil ikke love ekstra penger.
frode.ronning@lomedia.no
Det er fare for at norske eksportører går glipp av nye kontrakter hvis ikke staten stiller nye midler til rådighet. Giek-direktør Wenche Nistad ber regjeringen stille nye 30 milliarder i garantier til rådighet til norske eksportbedrifter. Næringsdepartementet vil ikke bevilge mer nå.
Gieks trange rammer kommer i tillegg til de store problemene i Eksportfinans, som var omtalt i Dagens Næringsliv lørdag. Eksportfinans trenger statlige penger straks – alternativt kan store norske eksportkontrakter gå i vasken.
– Så lenge vi har denne finanskrisa er det veldig ille om norsk eksport skulle hindres av for små rammer for oss, uttaler Giek-sjef Nistad.
I en verden med stor økonomisk usikkerhet tilbyr Giek trygghet for norske bedrifter som selger til utlandet. På grunn av den økonomiske krisa opplever norske eksportbedrifter at norske og utenlandske banker ikke gir like mye lån som før. Kontrakter og arbeidsplasser kan derfor stå i fare om ikke noen kan stille økonomiske garantier for kunder i utlandet.
Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) opplever stor pågang av to grunner:
config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Finanskrisa gjør at mange private banker gir mindre lån.
config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Kunder som driver med utvinning av olje og gass ønsker å kjøpe mer fra norske leverandører, men leveransene er kapitalkrevende.
– Vi har veldig mange søknader nå og nesten problemer med å behandle alle, sier Giek-sjef Wenche Nistad til magasinett.org.
Foreslår 30 milliarder kroner mer
Stortinget vedtok torsdag forrige uke å øke ramma til Giek fra 50 til 60 milliarder kroner. Det betyr at Giek kan stille garantier for eksport til en verdi av inntil 60 milliarder kroner.
Taket på 60 milliarder kan bli nådd allerede i første kvartal 2009. Giek-sjefen ber derfor regjeringa høyne beløpet allerede under høstens behandling av statsbudsjettet.
– I desember 2007, da vi ga innspill til statsbudsjettet for 2009, ba vi om ei ramme på 70 milliarder kroner. Vi foreslår dessuten at Stortinget gir departementet en reserve på ytterligere 20 milliarder kroner, slik at vi slipper nye tidkrevende behandlinger i Stortinget, forteller Nistad.
Det betyr at Giek ønsker mulighet for å kunne stille garantier for inntil 90 milliarder kroner, mot dagens ramme på 60 milliarder.
Regjeringa har i anledning den økonomiske krisa flere ganger uttalt at den kan komme med forsterkede tiltak. Nistad har fremmet sitt ønske om økte rammer overfor Nærings- og handelsdepartementet, men så langt har ikke departementet infridd kravet.
– Nærings- og handelsdepartementet er helt oppdatert på vår situasjon, uttaler Nistad.
Sikrer arbeidsplasser i Aker Solutions
Et eksempel på Gieks virksomhet er en ny långivergaranti til norske leveranser ved utbygging av et olje- og gassfelt utenfor India. Samlet lånebeløp er 700 millioner amerikanske dollar, og GIEK dekker 90 prosent. Dette er GIEKs høyeste ansvarsbeløp noensinne.
Garantien og lånene skal brukes til leveranser av offshore- og subseautstyr fra Aker Solutions. Bakgrunnen er utbyggingen av Krishna-Godavari, et olje- og gassfelt utenfor India. Utbyggingen vil ifølge Giek doble Indias gassproduksjon.
GIEK garanterer overfor Nordea Bank og KfW Bankengruppe. Låntaker er Reliance Industries Ltd, Indias største privateide selskap.
– Mange av prosjektene innenfor olje og gass kunne bankene finansiert før. Nå er det viktig for bankene å få risikoavlastning fra oss, understreker Nistad.
Trenger mer til skipsbygging
I tillegg til den ordinære ordningen med eksportgarantier, tar Giek også hånd om en egen ordning med byggelån for nye skip. Ordningen ble opprettet i 2005, og gir en trygghet i byggeperioden for norske verft som leverer til utlandet.
Ramma for byggelån er nå på fem milliarder kroner, men Nistad peker på at de stanger hodet i taket.
– Hvis vi skal greie å behandle alle søknadene, trenger vi to milliarder ekstra til byggelånsordningen fra Stortinget, uttaler Nistad.
Per 31. oktober var 4,6 milliarder av ramma på 5 milliarder kroner brukt opp.
Byggelånsordningen sikrer i all hovedsak utbygging av supplyskip til olje- og gassnæringa fra norske verft, siden det er denne nisjen de aller fleste verftene satser på. Men ordningen er åpen for alle verft i Norge.
Går med overskudd
Alle ber om mer penger når det er statsbudsjett. Sett utenfra er Gieks ønske om penger bare ett av mange gode ønsker. Men Giek-sjef Nistad påpeker at Giek aldri har vært en utgift for staten. Giek tar seg betalt for sine tjenester, på linje med bankene.
Giek dekker sine egne tap, og gjennom de siste 15 åra har Giek bygd seg opp en fond på 1,5 milliarder kroner som kan dekke eventuelle større tap.
– Vil faren for tap øke hvis dere skal øke utlånsramma fra 50 til kanskje 90 milliarder? – Nei, vi har samme risikoprofil. Vi er tyngst inne i olje og gass, som tjener penger og vil tjene penger framover, uttaler Nistad.
Olje og gass trenger mer
55 prosent av alle garantier er stilt til selskaper innen olje og gass. Denne andelen vil ifølge Giek øke kraftig i åra framover.
For øvrig har andelen utlån som går til miljøsektoren sunket fra fem til én prosent av den samlede porteføljen fra 2006 til 2008.
– Norsk industri innen miljøsektoren er ikke så stor. Vi skulle gjerne ønsket at den var større. Tradisjonelt har Norge vært sterk innen eksport av utstyr til vannkraftproduksjon, og vi hadde håpet at det var mer her, sier Nistad.
Nistad har ikke eksakt oversikt over hvor mange arbeidsplasser som er avhengig av Gieks kreditter, men hun antyder hvor viktig Giek er:
– Jeg har en oversikt over norske off-shorebedrifters leveranser i utlandet. Dette er en kundegruppe som bruker oss veldig mye. De har en omsetning på 95 milliarder kroner og sysselsetter 78.000 mennesker, sier Nistad.
Også skipsverftene og utstyrsleverandører, med til sammen mer enn 40.000 ansatte, er avhengig av Giek.
Departementet: Ikke mer penger nå
Statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet kan ikke love mer penger til Giek i dette statsbudsjettet.
– Vi har ikke noe forslag som vi kommer til å fremme nå. Ramma til Giek ble økt fra 50 til 60 milliarder kroner i forrige uke, uttaler Lind.
Hun sier regjeringen er klar over at finansuroen stiller Norge overfor store utfordringer. Statssekretæren påpeker at regjeringen har gjort tre hovedtiltak i høst: Rehabilitering av offentlige bygg, bankpakke på 350 milliarder kroner samt 10 miliarder kroner mer til Giek.
– Vi er også beredt til nye tiltak, understreker statssekretæren.
– Eksportfinans og Giek ønsker penger fort. Får de det? – Det kan jeg ikke love. Vi må la tiltakene vi har vedtatt få lov til å virke først, svarer Lind.
Hun understreker at regjeringen følger situasjonen nøye, fra dag til dag.
– Ramma for byggelån fra Giek til skipsverftene er nesten brukt opp. Vil dere øke ramma? – Som sagt, vi følger med på situasjonen og vurderer fortløpende behovet for tiltak, sier statssekretæren.
– Gjør regjeringen nok for å hjelpe eksportnæringa? – Det viktige nå er å komme med riktige tiltak til rett tid. Dette er en vanskelig balansegang. Vi kan ikke bare pøse på med penger. Tiltakene vi har iverksatt må få lov til å virke først.
– Mener regjeringa at Eksportfinans og Giek har nok penger? – Akkurat nå har ikke vi noe forslag om mer penger. Men vi vurderer situasjonen fortløpende.
– Er Stortinget tilstrekkelig orientert om den økonomiske situasjonen i Eksportfinans og Giek? – Stortinget blir fortløpende orientert om situasjonen. Dersom de ønsker mer info, svare vi på spørsmål både skriftlig og muntlig. Nærings- og handelsministeren stilte også i spørretimen sist onsdag, sier Lind.
Fellesforbundet krever handling
Rådgiver Norvald Mo i Fellesforbundet forventer at regjeringa så fort som mulig finner en avklaring på de problemene Eksportfinans og Giek står overfor.
– Hvor viktig er Eksportfinans og Giek for Fellesforbundets medlemmer? – Mange av våre medlemmer jobber i eksportrettede virksomheter, og er avhengig av denne finansieringen. Det ordinære bankvesenet er ikke tilstrekkelig på dette området, sier Mo.
Giek står for Garanti-instituttet for eksportkreditt.
Den norske stat har gitt GIEK oppgaven med å garantere for norske selskapers eksportkreditter.
GIEKs garantier er utstedt på vegne av den norske stat.
Tilbyr dekning for eksport av de fleste typer produkter og tjenester til over 150 land.
Giek står for Garanti-instituttet for eksportkreditt.
Den norske stat har gitt GIEK oppgaven med å garantere for norske selskapers eksportkreditter.
GIEKs garantier er utstedt på vegne av den norske stat.
Tilbyr dekning for eksport av de fleste typer produkter og tjenester til over 150 land.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer