Men flere hindre må forseres før avtalen blir en realitet.

– En handelsavtale med Russland gir større markedstilgang for norske produkter, bidrar til avskaffelse av tollbarrierer og vil øke handelen mellom de to landene. Dessuten vil det gi større forutsigbarhet og gode mekanismer for konfliktløsning, sier Giske til NTB.

Mandag møtte han den russiske første visestatsministeren Viktor Zubkov i Oslo, og der ga han beskjed om at Norge er beredt til å innlede forhandlingene om en handelsavtale.

Skjær i sjøen

Før selve forhandlingene kan starte, må en rekke forutsetninger innfris. Først og fremst må også de andre EFTA-landene gi et politisk klarsignal til at forhandlingene kan begynne.

Ifølge Giske er dette å regne som en formalitet, men bildet kompliseres av at Russland har opprettet en tollunion med Kasakhstan og Hviterussland.

– Regjeringen har nå avklart at vi kan utvide avtalen til å omfatte alle landene i tollunionen. Det innebærer at vi må forhandle med alle tre land samtidig, sier Giske.

Med tanke på menneskerettighetssituasjonen, kanskje spesielt i Hviterussland, er det ikke gitt at partene kommer til enighet dersom det i det hele tatt kommer til reelle forhandlinger.

– Vi vil også ta opp miljø- og menneskerettighetsspørsmål i eventuelle forhandlinger. Dette innebærer for eksempel retten til å fagorganisere seg, sier Giske

Forutsetningen om at Russland, Kasakhstan og Hviterussland må ha sluttført sine tiltredelsesforhandlinger til WTO, før avtalen undertegnes, er enda et skjær i sjøen. Dette er en svært langdryg prosess, som har pågått i lang tid allerede.

Mer konkret

Første visestatsminister Viktor Zubkov etterlyste et mer konkret og praktisk rettet næringslivssamarbeid mellom Norge og Russland da han holdt innlegg under et næringslivsseminar i Oslo mandag.

– Derfor vil en rekke bilaterale avtaler bli underskrevet under det russiske statsbesøket i Norge, sa Zubkov.

Næringsminister Giske er enig i at næringslivssamarbeidet bør bli mer konkret, og sier et eget norskrussisk næringsråd skal nedsettes som et svar på utfordringen.

– Russland er allerede en viktig handelspartner for Norge. Til tross for finanskrisen var eksporten til Russland i fjor på 5,8 milliarder kroner. Det er en fordobling siden 2003, sier Giske

Et av de mer konkrete samarbeidsprosjektene er det gigantiske gassfeltet Stockman i Barentshavet, der Statoil er med. Men prosjektet er utsatt en rekke ganger og synkende gasspriser har bidratt til å så tvil om realiseringen av det.

– Jeg håper Stockman blir en realitet, og vi jobber aktivt ut ifra det. Men også russerne er påvirket av det som er skjedd med gassprisen, sier Giske.

– Dersom russerne bestemmer seg for å bygge ut, er norske bedrifter i en glimrende posisjon for å bli med, legger han til. (ANB-NTB)