Jubel i øst og vest
Norge og Russland har blitt enige om et kompromiss om delelinjen i Barentshavet.
Dermed er en mer enn 40 år gammel grensetvist løst.
Den endelige avtalen kan være undertegnet i løpet av året, antydet president Dmitrij Medvedev ifølge statsminister Jens Stoltenberg (Ap).
– Dette er en historisk dag for våre to land, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på en felles pressekonferanse med Russlands president Dmitrij Medvedev tirsdag formiddag. Deretter kunngjorde han at løsningen på den gamle konflikten nå endelig er i havn, bortsett fra noen tekniske detaljer.
– Vi er blitt enige om det viktigste uløste spørsmålet mellom de to landene, som vi har forhandlet om i 40 år, sa Stoltenberg.
Europeisk utvikling
Den russiske presidenten takket Stoltenberg for produktive, moderne og åpne forhandlinger.
– Jeg er helt overbevist om at denne avtalen vil være en veldig positiv faktor for utviklingen av europeiske forhold, uttalte Medvedev under den felles pressekonferansen med Stoltenberg.
Like deler
Det omstridte havområdet deles i to omtrent like store deler. Til sammen er området på rundt 175.000 kvadratkilometer, et område som både inneholder store fiskeforekomster og trolig rike petroleumsforekomster.
– Denne løsningen handler om mye mer enn en grenselinje under havet, den handler om å utvikle et godt naboskap. Den vil forene mye mer enn den vil skille, og den blir ei bru til samarbeid, sier Stoltenberg (Ap). Han understreker at avtalen er god og balansert, og at den vil tjene begge landene.
Det gjenstår fortsatt noe arbeid før den kan undertegnes og legges fram for nasjonalforsamlingene i begge land. Men tirsdag ettermiddag undertegner de to en felleserklæring om delelinjen.
Folkeretten
Løsningen skal også omfatte bestemmelser om samarbeid på fiskeri- og petroleumssektoren. Norge og Russland ønsker å videreføre og styrke samarbeidet om forvaltningen av livet i havet.
– Også for å håndtere andre spørsmål som trygg skipsfart, oljevern og redningsarbeid er dette viktig. Alt dette kan nå skje innenfor folkeretten, sier Stoltenberg.
Partene legger opp til detaljerte regler og prosedyrer som skal sikre en ansvarlig forvaltning av petroleumsressursene i tilfeller der en enkelt olje- eller gassforekomst skulle strekke seg over avgrensningslinjen.
Twitrer
– En avklart grenselinje åpner helt nye perspektiver for samarbeid i nord, om ressurser, næringsliv, arbeidsplasser og folk-til-folk samarbeid på tvers av vår felles grense. Ikke minst for våre befolkninger i nord er det en historisk dag, slår den norske statsministeren fast.
Utenriksministeren Jonas Gahr Støre (Ap) tok seg tid til en kommentar på Twitter innimellom slagene.
– Dette har så langt vært en god dag på jobben, slo Støre fast. (ANB-NTB)
1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen
1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
2010: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
Flere saker
1957: Norge og Sovjetunionen avklarer grensen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord.
1970: De første delelinjeforhandlingene innledes. Norge og Sovjetunionen rikker seg ikke fra utgangspunktene i årene som kommer: Norge vil at midtlinjeprinsippet skal gjelde. Sovjet står på sektorlinjeprinsippet.
1975: Enighet om et moratorium som forbyr leting og utvinning av olje og gass i det omstridte området. Russerne vil sener oppheve moratoriet og kartlegge ressursene før grenselinjen dras. Avvises av Norge.
1976: Norge ber om forhandlinger om midlertidige ordninger for fisket i Barentshavet.
1977: Norge utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1978: 1. januar: Gråsoneavtalen trer i kraft. Den regulerer fisket i et 60.000 kvadratkilometer stort område. Avtalen har senere blitt fornyet hvert eneste år.
1982: FNs Havrettskonvensjon blir forhandlet fram. I «havets grunnlov» slås det fast at kyststatene har rett til å opprette territorialfarvann på 12 nautiske mil, og en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.
1984: Sovjetunionen utvider sin økonomiske sone til 200 nautiske mil.
1986: Norge ratifiserer FNs Havrettskonvensjon.
1988: Gro Harlem Brundtland og den russiske statsminister Nikolaj Rysjkov enes om at det skal trekkes en linje mellom midtlinjen og sektorlinjen. Rysjkov uttaler at delelinjeproblemet ville være løst dersom Norge og Russland ble enige om felles utnyttelse av ressursene.
1991: Sovjetunionen oppløses. Forhandlingene smuldrer hen
1995: Under sitt besøk i Oslo knytter Boris Jeltsin spørsmålet om et petroleumssamarbeid opp mot delelinjeforhandlingene.
1997: Russland tiltrer FNs Havrettskonvensjon.
2002: 12. november: Kjell Magne Bondevik og Vladimir Putin enes i Moskva om en felleserklæring der de vil styrke fiskerisamarbeidet, og arbeide for petroleumssamarbeid i området som skal avgrenses i Barentshavet.
2005: 20. juni: I et møte i Moskva med Bondevik erklærer president Vladimir Putin at «Russland og Norge står foran et strategisk partnerskap på petroleumsområdet»
2005: 5. desember: Forhandlingene tas opp igjen.
2007: 8. juni: Statsministrene Jens Stoltenberg og Mikhail Fradkov offentliggjør enighet om delelinje på 70 kilometer i de ytre delene av Varangerfjorden.
2007: 26. oktober: StatoilHydro får 24 prosent eierskap i operatørselskapet som skal bygge ut det enorme Stockman-feltet på russisk sektor. Franske Total er den andre utenlandske Gazprom-partneren.
2010: 27. april: Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev offentliggjør et kompromiss om delelinjen i Barentshavet under Medvedevs statsbesøk til Norge.
