Og selv om miljøbevegelsen er betenkt, er tonen optimistisk.

Bransjefolk, forskere og eksperter - ja, til og med den politiske opposisjonen på Stortinget - er for en gangs skyld enige om at regjeringen har gjort en god jobb. Grenseavtalen med Russland er kommet i stand 40 år etter at daværende havrettsminister Jens Evensen (Ap) lanserte begrepet Gråsonen.

Nå er sonen del i to like store deler. En til Norge og en til Russland.

- Det er viktig å ha et avklart grenseforhold mellom Norge og Russland. Vi berømmer regjeringen for å ha løst denne saken, sier utenrikspolitisk talsmann Morten Høglund i Fremskrittspartiet.

Helhetlig løsning

Avtaleutkastet er et bevis på at 40 års arbeid for å løse konflikten mellom Norge og Russland på fredelig vis har skapt grunnlaget for en helhetlig løsning, mener KrF-leder Dagfinn Høybråten.

Han mener at selv om avtaleutkastet om delelinjen i Barentshavet og Polhavet er et utpreget kompromiss, er det også historisk viktig.

– Norge har avveket fra midtlinjeprinsippet som ble brukt i Nordsjøen. Russland har på sin side jenket seg i sitt krav om å følge sektorprinsippet, påpeker Høybråten.

– Gjennombrudd

Kompromisset er et formidabelt gjennombrudd som kan utløse felles prosjekter i det som i over 40 år har vært omstridt område, mener Russland-ekspert Arild Moe.

– Det vil selvfølgelig være en ren norsk og ren russisk beslutning om man ønsker å åpne for leting i disse områdene. Det kan godt tenkes at det i forhandlingene også ligger intensjoner om samarbeide. Vi vet at det har vært snakket om samarbeide tidligere. Nå kan dette skje, sier Moe til NTB.

Russlandsforsker Julie Wilhelmsen er gledelig overrasket over tirsdagens kunngjøring:

– Jeg ble veldig overrasket. Jeg har bare forholdt meg til utenriksminister Jonas Gahr Støres (Ap) kommentarer i forkant hvor det virket som det ikke var noen mulighet for dette i det hele tatt, sier Julie Wilhelmsen til NRK. Wilhelmsen er seniorforsker i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), med Russland som spesialfelt.

– Uventet løsning

Løsningen på delelinjestriden kom overraskende på de fleste, mener NUPI-forsker Geir Flikke.

– Få hadde ventet denne løsningen i dag, sier Flikke. Men han minner om at delelinjespørsmålet fortsatt har et stykke igjen før det er i mål.

– Det vi har er en felleserklæring mellom Norges statsminister og Russlands president. Så skal saken gjennom en ratifikasjonsprosess og godkjennes i begge landenes nasjonalforsamlinger, sier Flikke.

Ser store næringsmuligheter

Både NHO-direktør John G. Bernander og næringsminister Trond Giske ser store muligheter for næringslivet nå som delelinjen i Barentshavet er på plass.

– Det å ha fått en avklart grenselinje mellom Norge og Russland, gjør at vi kan starte en trygg kartlegging og utnyttelse av ressurser i et særdeles viktig område, sier administrerende direktør John G. Bernander i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til NRK.

Han mener det er for tidlig å si noe konkret om hvilke muligheter dette vil gi næringslivet, men understreker at den nye delelinjeavtalen viser at det er etablert en tillit mellom Norge og Russland.

Også næringsminister Trond Giske (Ap) er svært fornøyd med den nye avtalen som blir undertegnet av Norges og Russlands utenriksministre tirsdag. Han sier den kan gi rom for et nytt næringseventyr i nord

– Til nå har vi vært tilbakeholdne med å kartlegge verdiene som finnes under havbunnen i Gråsonen. Dersom det er store ressurser klarer vi forhåpentligvis å utbytte disse på en god og miljøvennlig måte, sier Giske til NRK.

Mer plass til miljø

Bellona ser positivt på en avtale om delelinjen i Barentshavet fordi det nå kanskje blir mer plass til å diskutere miljøspørsmål.

– Dette er en sak som har tatt mye tid gjennom 40 år. Ved at man nå får ryddet denne saken av veien, håper vi at det blir plass og tid til mye mer samarbeid om miljø og menneskerettigheter, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Han tror avtalen vil øke presset på oljevirksomhet i regionen.

– Men det har vi regnet med ville komme uansett. Nå vet vi i alle fall hva vi har å forholde oss til, sier Hauge. Han understreker at det fortsatt er en del som gjenstår før avtalen er formelt klarert.

– Blir et løft for Øst-Finnmark

Kompromisset om delelinjen i Barentshavet mellom Norge og Russland kan føre til ny olje- og gassvirksomhet i Øst-Finnmark, tror Høyre-leder Erna Solberg. Hun er positiv til kompromissløsningen og tror at det er en god løsning for Norge.

– Det har vært vanskelig å håndtere uavklarte grenser i et område der det er stor sannsynlighet for å finne naturressurser til utnyttelse. Derfor er det bra at vi har fått dette på plass, sier Solberg.

Økt aktivitet

Enighet om delelinjen gir grunnlag for økt aktivitet og samarbeid mellom Norge og Russland på petroleumssektoren, mener olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp).

- På norsk side vil vi nå drøfte hvordan vi kan gå fram for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet i denne delen av Barentshavet og Polhavet i tråd med regjeringens nordområdestrategi, sier Riis-Johansen.

Han mener at løsningen om delelinjen innebærer at samarbeidet i petroleumssektoren i nord kan gjennomføres på en helt ny og omfattende måte, og gi et større grunnlag for bærekraftig ressursforvaltning.

Politisk mot

Arne Treholt sier tirsdagens delelinjeavtale er Havrettskonvensjonens ånd og vitner om politisk mot i både Norge og Russland.

- Hovedprinsippet i FNs Havrettskonvensjon sier at konflikter som oppstår ved ulike krav skal løses ved forhandlinger og kompromiss. Slik sett er løsningen som ble lagt fram tirsdag helt i konvensjonens ånd, sier Arne Treholt til NTB. Han sier det er veldig oppløftende at det nå kan settes sluttstrek for den 40 år gamle striden om grenselinjen i Barentshavet.

Som statssekretær i Havrettssekretariatet var Treholt på 1970-tallet involvert i forhandlingene om den såkalte «Gråsonen». Han sier holdningene den gang var steile, og at kompromisset som nå er oppnådd ville vært umulig å oppnå.

Må være på vakt

Delelinjen går midt gjennom en lovende gasstruktur som russerne tror er flere ganger større enn Stockman. Den nordnorske oljelobbyisten Johan Petter Barlindhaug ber Olje-Norge være på vakt.

- Nå kommer spørsmålet: Er Norge i stand til å ivareta sine interesser på olje- og gass-siden i nord. Delelinjeavtalen må få helt fundamentale konsekvenser for den norske regjeringens arbeid med forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Den må signalisere en offensiv strategi for å ivareta norske interesser i de nye norske områdene, sier Barlindhaug.

En merkedag

LO er glade for at regjeringen har oppnådd enighet med Russland om delelinjen i Barentshavet.

- Dette en merkedag i norskrussisk historie som peker langt framover, sier LO-leder Roar Flåthen. Han berømmer regjeringens forhandlingsinnsats som har vært med på å løse den 40 år gamle grensetvisten.

- Løsningen på delelinjesaken gir nye muligheter for økt norskrussisk samarbeid på mange områder, og for nærings- og sysselsettingsutviklingen i nordområdene som region, sier LO-lederen.

Frykter konsekvenser

Naturvernforbundet frykter at enigheten om delelinjen med Russland øker presset på oljeutvinning i sårbare områder i Polhavet og Barentshavet.

- Den nye avtalen må ikke bli en olje- og gassavtale, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Etter at det tirsdag ble klart at det lenge omstridte delelinjespørsmålet med Russland er løst, var flere aktører raskt ute for å understreke at dagens avtale kan bety økt olje- og gassutvinning i de sårbare nordområdene. Naturvernforbundet har lenge jobbet mot at de verdifulle nordområdene skal åpnes opp for oljeindustrien, og advarer mot et «oljebonanza» i nord.

Gleder seg

Oljeindustriens Landsforening (OLF) vil ha de nye norske havområdene inn i petroleumsforvaltningen.

- Det er gledelig at spørsmålet om delelinjen mellom Norge og Russland i Barentshavet endelig er avklart. Nå bør regjeringen ta det nye området inn i den kommende petroleumsmeldingen, sier Gro Brækken, administrerende direktør i OLF.

Stor bragd

Leder i Norges miljøvernforbund Kurt Oddekalv mener delelinjeavtalen mellom Norge og Russland er det største Stoltenberg-regjeringen har fått utført.

- Jeg er veldig fornøyd med avtalen, det er en stor bragd av Jens. Den vil få en uvurderlig betydning for samarbeidet mellom Norge og Russland. Uløste konflikter ligger som en verkebyll og nå er verkebyllen borte, sier Oddekalv i en kommentar. (ANB-NTB)