Nina Hanssen (Aktuell)

I år er det syv år siden arbeiderfestivalen som kulminerer i et storslagent program på 1. mai med både barnetog, faner, flagg, taler, musikk og sang og deretter en revygalla, ble arrangert i trønderbygda for første gang. Utenriksminister Jonas Gahr Støre kommer også i morgen.

I løpet av en uke har det vært mange små og store deltakere og arrangementer. Den radikale, svenske visesangeren Mikael Wiehe har besøkt Hommelvik for andre gang, og i dag er Mads Gilbert her for å fortelle om sine erfaringer fra Gaza og annet internasjonal solidaritetsarbeid. Han skal på den videregående skolen i bygda for å oppildne ungdommene.

Arbeiderfestivalen i Hommelvik er nemlig en ikke-kommersiell festival der målet er å kombinere folkeopplysning og holde arbeiderkulturen i live. Et viktig moment er også å få flere folk til å engasjere seg.

Så hvorfor er det så attraktivt for politikere og artister å komme til en liten bygd et par mil nord for Trondheim?

Stikkordet er en levende arbeiderkultur, men også fordi dette er stedet der tidligere statsminister Johan Nyggardsvold (1935-1945), vokste opp. Mange av aktivitetene i festivaluka foregår i og rundt fødestedet til Nygaardsvold. På åpningen understreket ordfører fra Stjørdal, Alf Daniel Moen, at denne festivalen har en tydelig nasjonal rolle i folkeopplysningsarbeidet.

Det er i år 75 år siden Nygaardsvold dannet sin regjering 20. mars 1835, og det er 70 år siden krigen brøt ut.

Festivaldeltakere har derfor denne uka lært noe om Nygaardsvolds rolle i forbindelse med krigsutbruddet og ”Londonregjeringen” under okkupasjonstiden. Hans rolle i den spanske borgerkrigen har også vært trukket frem. Allsangen i arbeiderbevegelsen er en skatt som mange har en stor kjærlighet til, men som har stemoderlige kår i hverdagen. I Hommelvik synges fortsatt alle vers av arbeidersangene. Selv de minste står stolt og rak når Hommelvik Musikkorps vandrer gjennom gatene under festivalen og spiller ”Internasjonalen”.

Stemning blir det også når mannskoret M sammen med musiker og komponist Tor Halberg stemmer i med bygdas egen nasjonalsang om Rampa i 30-åra. Men også de minste er med på festivalen.

For Framlagsbarna, som for øvrig har underholdt på de to siste LO-kongressene, har det vært viktig å knytte historiske hendelser og sette dem inn i vår moderne tid. Og det er vanskelig ikke å la seg bevege når 30 lokale barn i klær fra de harde 30-åra synger kampsanger med innlevelse og engasjement. De små barnestemmene utenfor Nygaardsvoldsmuseet forteller om arbeidsfolks kamp. Det gjør inntrykk. De har også et talekor som formidler historien om da fagforeningsleder Nygaardsvold ledet troppene av arbeidsfolk og kjempet for få tilbake sine jobber under lockouten i 30-åra. Nygaardsvold fikk jaget de svenske streikebrytere hjem.

Festivalens styrke er den fine sammenbindingen av de mange historiske temaene med sang og musikk. Kvelden før 1. mai pleier også å trekke fullt hus.

En av dem som fortjener ros og ære for å holde denne festivalen i live er Øistein Sneisen, den tidligere landsrådslederen i Norsk Jernbaneforbund (NJF),også kalt ”generalkonsulten” på folkemunne. Uten Sneisens sterke samfunnsengasjement og nettverk, hadde aldri festivalen kommet på beina.

Kjært barn har mange navn. Tidligere redaktør av Dagbladet John Olav Egeland kalte Hommelvik ”Arbeidervegelsens Betlehem” da han besøkte arbeiderfestivalen i 2005. Og litt religiøst blir det når det i kirka synges arbeidersanger på 1. mai.

Da Jesus på palmesøndagen kom kommer ridende inn i Jerusalem, ble palmer spredt på gaten og folket jublet.

Det er sannsynligvis ingen palmer spredt på gaten når utenriksminister Jonas Gahr Støre kommer til arbeiderbevegelsens Bethlehem i morgen, men røde faner, sang og sosialisme vil han nok bli møtt med.

På ett av vårens vakreste arrangement!