KJELL WERNER

– Dette føyer seg inn i rekken av maktmisbruk og overstyring som Kirkens lovlig valgte organer har opplevd fra regjeringens side i presessaken, sier stortingsrepresentant Bente Thorsen (Frp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Paradokset blir enda større når vi vet at det neste år skal legges frem en stortingsmelding om hvordan kirkedemokratiet kan styrkes, sier Frp-representanten fra Rogaland.

Økt kontroll

Hun peker på at regjeringen i presessaken argumenterer for behovet for å styre og kontrollere Kirken.

– Dette et par år før endelig løsrivelse fra staten. I kirkeforliket var det bred enighet om å styrke kirkedemokratiet. I dag velges preses av og blant bispekollegiet. Med andre ord er dette en ytterligere svekkelse av kirkedemokratiet, sier Thorsen.

Hun viser til hva Bispemøtet og Kirkemøtet har sagt ved utvelgelse av preses. Bispemøtet legger stor vekt på at preses i dag er en tillitsvalgt for biskopene.

En kandidat

Kirkemøtet anbefaler at ledende biskop i en overgangsperiode skal nomineres og utnevnes blant de sittende biskopene etter følgende ordning: Bispemøtet nominerer tre kandidater blant de tjenestegjørendebiskopene. Forslaget sendes til tilsynsområdet og Kirkerådet til uttalelse.

Bispemøtet fremmer forslag til departementet om den kandidaten de anbefaler utnevnt. Når ledende biskop er utnevnt, nomineres og utnevnes ny biskop i det bispedømmet ledende biskop er hentet fra.

Tre kandidater

Men Kirkedepartementet vurderer saken helt annerledes. Etter departementets vurdering vil en ordning der departementet bare mottar forslag om en kandidat være uheldig.

Departementet mener en slik ordning «for sterkt vil kunne innskrenke regjeringens reelle frihet» til å vurdere hvem som skal innstilles og eventuelt utnevnes i embetet. Derfor går departementet inn for at det skal fremmes forslag om tre kandidater i prioritert rekkefølge. (ANB)