JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Forhandler videre

Forhandlingene om hvem som skal danne regjering i Storbritannia pågår for fullt.

Men politiske kommentatorer tviler på at partene vil komme fram til en løsning med det første.

Representanter fra Det konservative partiet og Liberaldemokratene møtte hverandre søndag for å fortsette forhandlingene om mulighetene for å danne en koalisjonsregjering.

Vil dra ut

Men forhandlingene er vanskelige, og de vil trolig trekke ut i langdrag.

– Jeg tror ikke vi kommer til å vite hvem som blir statsminister i løpet av denne dagen, sier politisk journalist i BBC, Reeta Chakrabarti, søndag.

Hun regner likevel med at en eller annen form for kunngjøring vil komme i løpet av søndagen for å berolige markedene når børsene åpner mandag.

Hemmelig møte

Sent lørdag kveld fikk de to partilederne, David Cameron og Nick Clegg, omsider møtt hverandre på tomannshånd, for første gang siden før valget torsdag.

Møtet foregikk i all hemmelighet. Nick Clegg fortalte pressekorpset utenfor Liberaldemokratenes partikontor at han skulle hjem, men kjørte så et annet sted. Samtidig snek Cameron seg usett ut bakdøra fra toryenes partihovedkvarter.

Møtet mellom de to varte i 70 minutter, men det har ikke kommet detaljer om hva de to snakket om.

– Må kompromisse

Cameron har ifølge BBC sendt en e-post til sine partimedlemmer der han understreker at det vil bli nødvendig å inngå kompromisser. Han sier han ikke vil vike fra løftene fra valgkampen om ikke å gi mer makt til Brussel, om en strengere innvandringspolitikk og for et fortsatt sterkt forsvar.

Samtidig påpeker han at «det er i nasjonens interesse» at de konservative gir etter på enkelte saker for å imøtekomme liberaldemokratenes krav, blant annet om skattelette for lavtlønte.

– Så får vi håpe på en like konstruktiv tilnærming fra Liberaldemokratene, skriver Cameron.

Står på sitt

Nick Clegg har på sin side gjort det helt klart at Liberaldemokratene ikke vil gå bort fra sine fanesaker, blant annet kravet om reformer av valgsystemet, som toryene er sterkt imot. Reformer av skattesystemet, om en bedre skole og en mer miljøvennlig økonomi er også saker Clegg ikke vil kompromisse om.

Clegg sliter imidlertid med å overbevise mange skeptikere i eget parti, som ønsker at liberaldemokratene heller forhandler med Labour.

Ønsker Browns avgang

Samtidig som Clegg og Cameron forhandler, sitter statsminister Gordon Brown enn så lenge i 10 Downing Street. Det burde han ikke gjøre, mener et flertall av britene.

Ifølge en meningsmåling gjort for avisen The Sunday Times mener 62 prosent at Brown allerede fredag, dagen etter parlamentsvalget, burde ha akseptert nederlaget da det ble klart at Labour ikke lenger var det største partiet i Underhuset.

28 prosent mener på sin side det er riktig at Brown å bli værende i 10 Downings Street dersom de konservative og liberaldemokratene ikke klarer å bli enige om et regjeringsalternativ. (ANB-NTB)

* Det britiske parlamentet beskrives som «hung» når ingen av partiene oppnår flertall etter valg.

* Dette ble resultatet etter torsdagens valg, der De konservative var 20 seter fra å få flertall, men det har også skjedd tidligere.

* I 1974 dannet Labour en mindretallsregjering ledet av Harold Wilson. Regjeringen holdt i åtte måneder.

* I 1929 dannet Labour en mindretallsregjering støttet av De liberale. Regjeringen satt fram til 1931 da statsminister Ramsey MacDonald dannet en nasjonal samlingsregjering som følge av Den store depresjonen. Denne regjeringen ble gjenvalgt i 1935.

* I 1923 vant De konservative flest seter, men statsminister Stanley Baldwin valgte likevel å gå av til fordel for Labour som dannet regjering med Ramsey MacDonald som statsminister. Regjeringen satt i ti måneder.

* I 1910 danner Herbert Asquith fra De liberale mindretallsregjering støttet av Labour og irske nasjonalister. Regjeringen satt fram til 1915 da en koalisjonsregjering så dagens lys som følge av første verdenskrig.

Annonse
Annonse

* Det britiske parlamentet beskrives som «hung» når ingen av partiene oppnår flertall etter valg.

* Dette ble resultatet etter torsdagens valg, der De konservative var 20 seter fra å få flertall, men det har også skjedd tidligere.

* I 1974 dannet Labour en mindretallsregjering ledet av Harold Wilson. Regjeringen holdt i åtte måneder.

* I 1929 dannet Labour en mindretallsregjering støttet av De liberale. Regjeringen satt fram til 1931 da statsminister Ramsey MacDonald dannet en nasjonal samlingsregjering som følge av Den store depresjonen. Denne regjeringen ble gjenvalgt i 1935.

* I 1923 vant De konservative flest seter, men statsminister Stanley Baldwin valgte likevel å gå av til fordel for Labour som dannet regjering med Ramsey MacDonald som statsminister. Regjeringen satt i ti måneder.

* I 1910 danner Herbert Asquith fra De liberale mindretallsregjering støttet av Labour og irske nasjonalister. Regjeringen satt fram til 1915 da en koalisjonsregjering så dagens lys som følge av første verdenskrig.