TORE LETVIK

De er politimestre uten land. Nå er de i opprør.

I alt 17 av politimestrene har gått sammen og engasjert arbeidsrettsadvokat. De tidligere polititoppene varsler i brevs form politidirektør Ingelin Killengreen om et tungt juridisk basketak i domstolene dersom deres krav ikke innfris. Påstanden er avtalebrudd, mangelfull lønnsvekst og en uverdig arbeidssituasjon.

Ubenyttet ressurs

De var toppledere med ansvar for politidistrikter. Høyt utdannede og ressurssterke – mange med juridikum av ypperste klasse, og med årelang politierfaring. En enorm ressurs og kompetanse som kunne vært utnyttet for å få fortgang på effektiviseringen av Politi-Norge. Etter at deres politidistrikter ble lagt ned fikk de benevnelsen fristilte politimestre, og skulle stå til disposisjon for Politidirektoratet. Alle embetsmenn er grunnlovsbeskyttet mot å bli oppsagt, og med lønn til de fyller 70.

Dagsavisen har snakket med flere av de fristilte politimestrene. De føler seg overflødiggjort.

Dager på kafé

Per Kleverud (65) sitter på hytta si i vestfoldperlen Nevlunghavn utenfor Larvik. Hverdagen der består i å tusle ned til bakeriet og drikke kaffe med noen gamle kjente. Sånn har det vært i noen år nå. Før reformen var Kleverud politimester i Nord-Jarlsberg politidistrikt med politihus i Horten. Men «hans» distrikt ble nedlagt og Vestfold politidistrikt opprettet. Noen politimesterjobb fikk han ikke. Kleverud har i dag godt over 600.000 kroner i lønn og er en topp utdannet politimester og embetsmann uten oppgaver.

– Vi ble lovet meningsfulle ting å gjøre som jurister og embetsmenn og blir fortsatt kalt en viktig ressurs under festtaler holdt av Politidirektoratet og Justisdepartementet, fnyser Kleverud for å understreke en opplevd dobbeltmoral.

Blir oversett

I de første årene etter politireformen fikk Kleverud enkelte utredningsoppgaver, blant annet å vurdere spørsmålet om flytting av Utrykningspolitiet fra Oslo til Stavern, etablering av prikkbelastning i førerkortet og å føre tilsyn med politiarrester.

– Andre har nesten ikke fått noe å gjøre. De siste årene har jeg ikke hørt noe som helst fra Politidirektoratet om gjøremål, sier han og vedgår at hytta har vært et godt sted å søke seg til når tilbudet om oppdrag tørket ut. Der kunne han tvunnet tommeltotter og hevet sin lønn, men bruker i stedet deler av sin tid innen politikken, som bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet i hjembyen Drammen.

– For utenforstående kan det virke som en takknemlig situasjon å få politimesterlønn uten å jobbe. Men vi reagerer på at det er en gigantisk sløsing av samfunnets ressurser ikke å bruke vår kompetanse, sier Kleverud til Dagsavisen.

Tjener 170.000 mindre

Under reformen inngikk Politidirektoratet skriftlig avtale med de fristilte politimestrene om at deres lønn skulle gis samme utvikling «som om ingen endring var blitt foretatt».

Gruppen på 17 politimestre mener de ikke har fått samme lønnsutvikling som politimestrene som fikk nye distrikter etter reformen. En undersøkelse av lønnsforholdene skal ha vist at de fristilte politimestrene får om lag 170.000 kroner mindre i lønn, sammenlignet med politimestere som har stått i stillingen siden 2001. Den ellers frittalende Kleverud ønsker ikke å kommentere gruppens krav overfor Politidirektoratet da prosessen er besluttet hemmeligholdt.

Etter det Dagsavisen erfarer har gruppen engasjert Arbeidsrettsadvokatene som har utarbeidet et prosessvarsel – et varsel om søksmål – som oversendes Politidirektoratet. Dermed kan saken ende for.

Assisterende politidirektør Vidar Refvik gir denne kommentaren gjennom presseavdelingen: Politidirektoratet har besvart advokatens brev. Advokaten ble tilbudt et møte med Politidirektoratet som han takket nei til. Utover det vil jeg ikke kommentere personalsaker i media. (ANB)

Før politireformen i 2001 var Norge inndelt i 54 politidistrikter. Reformen halverte antall distrikter.