Hermann Möhring, Magasinett.org

Solidaransvar betyr at også oppdragsgiver får et ansvar for at arbeidstakere får utbetalt allmenngjort lønn. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å etterleve kravet til lønns- og arbeidsvilkår etter allmenngjøringsforskrifter.

– Vi kan ikke tillate at sosial dumping får bre om seg i norsk arbeidsliv. I den økonomiske situasjonen vi nå står overfor er det særlig viktig å være våkne på hva som skjer i arbeidsmarkedet. Et solidaransvar vil være et kraftfullt tiltak mot sosial dumping som vi vurderer å innføre, siteres arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen i en pressemelding fra departementet.

Går for tysk modell

Modellen for solidaransvar som legges fram i høringsbrevet er basert på ordningen fra Tyskland, som har hatt solidaransvar i sitt regelverk for utsendte arbeidstakere siden 1999. Det er den samme modellen som også Fellesforbundet, Oslofjordkonferansen og Oslo Bygningsarbeiderforening anbefaler.

Ifølge modellen vil et solidaransvar innebære at også den som setter ut et oppdrag (oppdragsgiver), skal være ansvarlig for de forpliktelsene oppdragstakere nedover i en kontraktskjede har til å betale lønn etter allmenngjøringsforskrifter, skriver Arbeids- og Inkluderingsdepartementet i en pressemelding.

Ansvaret er utformet slik at solidaransvaret skal inntre så snart arbeidstakers lønn ikke blir utbetalt som den skal. Arbeidstaker kan da rette krav mot en valgfri oppdragsgiver oppover i kontraktkjeden. Ansvaret vil være objektivt og gjelde uten hensyn til skyld.

Blir det - eller blir det ikke?

– Et solidaransvar vil være et kraftfullt tiltak, og regjeringen har ennå ikke konkludert hvorvidt vi skal innføre det eller ikke. Jeg vil ta nærmere stilling til dette etter at høringen er gjennomført, kommenterer Dag Terje Andersen.

– I tillegg til å sikre at arbeidstakerne faktisk får lønna si, vil et solidaransvar gi oppdragsgivere sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører. Sentrale arbeidstakerorganisasjoner har lenge arbeidet for dette tiltaket. Det er disse organisasjonens medlemmer som best kjenner omfanget og virkningene av sosial dumping, mener Andersen.

Ros til regjeringen

Fellesforbundets reaksjon er positiv.

– Forbundet er glad for at Regjeringen leverer og at den nå sender ut et forslag om innføring av solidaransvar på høring, sier 1. nestleder Anders Skattkjær til forbundets nettsted.

– Regjeringen varslet nye tiltak mot sosial dumping, deriblant solidaransvar i forbindelse med årets statsbudsjett. At det allerede nå går ut på høring, viser at Regjeringen tar dette på alvor, påpeker Skattkjær.

– Et bra forslag

Også pådriverne til en eventuell lov om solidaransvar, Fellesforbundets Oslofjordkonferanse med Oslo Bygningsarbeiderforening i spissen, mener at departementet har lagt fram et godt stykke arbeid. Magasinet for fagorganisertes nettutgave, magasinett.org, har bedt Kjell Skjærvø, ombud i Oslo-foreningen, gå gjennom forslaget og komme med noen førsteinntrykk.Her er hans spontane vurdering etter å ha "skummet" gjennom forslaget:

– Vi mener departementet har lagt fram et bra forslag. Her i foreninga er høringsforslaget godt mottatt. Det legger et godt grunnlag for ei ordning som kan fungere etter hensikten, mener Skjærvø som står bak hvitboka om nettopp solidaransvar for lønn i byggebransjen (se link til høyre).

– Ikke masse papirarbeid

– Det er mange muligheter til å utforme ei ordning sånn at den pålegger entreprenører og byggefirmaer som ikke driver med underbetaling masse papirarbeid, uten at arbeiderne som faktisk er underbetalt har nytte av den. Departementet har styrt godt klar av sånne fallgruber, fortsetter Skjærvø.

Går inn for kjedeansvar

Fellesforbundet og Oslofjordkonferansen har hele tiden hevdet at det er tre forutsetninger for at en ordning med solidaransvar skal fungere etter hensikten:

– at ordninga har form av kjedeansvar. Arbeiderne må kunne kreve hvem som helst oppover i kontraktskjeden uten å kreve sin arbeidsgiver først. Det har departementet gått inn for, mener Kjell Skjærvø.

– at det ikke skal være mulig å fri seg fra å komme i ansvar på annen måte enn at lønnskravet blir oppgjort - ved at en av dem som er solidarisk ansvarlig betaler. Dette er også ivaretatt i departementets forslag, sier Skjærvø.

– at det ikke stilles andre krav for at solidaransvar inntrer enn at lønna har forfalt til betaling og at den ikke er betalt, eller at den lønna som er betalt, er for lav i forhold til den lønna som er allmenngjort (lovfestet gjennom forskrift). Dette er også ivaretatt i departementets hovedforslag, understreker ombudet.

Til det siste punktet kommer departementet med et alternativt forslag der solidaransvar inntrer først der oppdragsgiverens påseplikt er misligholdt.

– Det siste er etter vår mening ikke noen god idé, er Skjærvøs noe tørre kommentar.

Fire ukers frist?

Departementet lufter dessuten tanken om en frist på fire uker for arbeidstakerne for å framsette krav. Dette er Kjell Skjærvø ikke særlig begeistret for.

– En slik frist fører til at et flertall av arbeiderne som ellers ville hatt nytte av den, vil falle utafor ordninga. Eller at de i beste fall bare vil få dekket en liten del av kravet sitt, påpeker han.

– Ikke behov for frist

– Vi er enige i at hensynet til arbeidstakerne må avveies i forhold til hensynet til at oppfragsgivere må ha en rimelig mulighet til å å ta forhåndsregler i forhold til sine oppdragstakere. Det siste hensynet kan oppnås ved at det stilles som vilkår for solidaransvar at krav skal være framsatt før kontraktsarbeidene er overlevert til bestiller. Etter det gjelder det ikke noe ansvar, foreslår Skjærvø.

– Om en vil ha en foreldelsesfrist på kravene, noe det da etter vår mening ikke er behov for, må den i hvert fall være mye lenger enn fire uker. En så kort frist forutsetter en helt annet virkelighet enn den østarbeiderne lever i, minner Skjærvø om.

– Blir presset og rundlurt

– Den virkeligheten vi kjenner, er befolket av arbeiderne som ikke kjenner norsk lov, som ikke kjenner rettighetene sine, som blir presset eller rundtlurt av arbeidsgiveren sin, som kanskje trenger tid på seg før de skjønner at de er blitt lurt, og kanskje enda mer tid før de tør å gå til det skrittet å gjøre noe med det, understreker Skjærvø.

Byggherreansvar

Departementet foreslår at solidaransvar-ordningen i utgangspunktet ikke skal omfatte bestiller, bedre kjent som byggherre. Det åpnes likevel for et solidaransvar for bestiller der leverandøren ikke benytter underentreprenører.

– Det kan være fornuftig. Vi har hatt flere saker der ei sånn ordning ville ha hatt stor betydning. Departementet mener at ordninga i så fall bare bør gjelde der bestiller er næringsdrivende. Vi mener det er svært viktig at ordninga i så fall omfatter offentlige byggherrer. Det er nok å vise til den mye omtalte Langemyhr-saken, understreker Kjell Skjærvø.

Mer effektiv allmenngjøring?

I høringsbrevet foreslår regjeringen også tiltak som kan forbedre og effektivisere den såkalte allmenngjøringsordningen. Forslaget er en oppfølging av handlingsplan 2 mot sosial dumping i høstens statsbudsjett (se egen link til høyre).

Allmenngjøringsordningen innebærer at man kan fastsette lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere, basert på norske tariffavtaler. Den er et sentralt virkemiddel mot sosial dumping.

Erfaringene har imidlertid vist at det er sider ved ordningen som gjør at den ikke fungerer så godt som den burde, heter det i departementets pressemelding.

Lettere å fremme krav?

Forslagene går blant annet ut på å presisere hva som skal til for å fremme en begjæring om allmenngjøring, for at nemnda skal kunne treffe vedtak om allmenngjøring, samt en klargjøring av hva vedtakene skal inneholde.

– Klargjøringene vil bidra til at det blir enklere å bruke allmenngjøringsloven. Endringene vil for eksempel gjøre det lettere for organisasjonene å forberede et krav om allmenngjøring, skriver departementet.