35 kr timen i drivhuset
To bedrifter i Nord-Trøndelag har tjent seg steinrike på billig utenlandsk arbeidskraft, sier prosjektmedarbeider Rose Maiken Flatmo. Men arbeiderne er livredde for å stå fram.
Siden mai har Flatmo jobbet for Stjørdal og Omegn Fagforening for å avdekke sosial dumping i nordtrøndersk landbruk.
– Det er vel ingen bombe å si at det meste av sosial dumping skjer i tilknytning til utleiebyråer i utlandet, sa Flatmo til Magasinet da hun hadde presentert sin foreløpige rapport på årets bransjekonferanse i grønn/blå sektor.
Mye å gripe fatt i
Blant annet har hun funnet ut at en tidligere sesongarbeider fra Øst-Europa driver utleievirksomhet i hjemlandet og forsyner norske arbeidsgivere med arbeidskraft til landbruket i Nord-Trøndelag. Flatmo mistenker at spesielt to bedrifter har hatt og fortsatt har nært samarbeid med utleiebyrået.
– Fellesforbundet har mange ulike kilder som gjør oss sikre på at lønna har ligget litt over 30 kroner og i dag er 35 kroner, sier Flatmo.
Ved en av bedriftene var vanlig arbeidstid 10-16 timer i døgnet, alle ukens dager. Arbeiderne hadde ikke én fridag på tre måneder. Arbeidstilsynet har i lengre tid vært klar over forholdene, uten å lykkes å bevise noe fordi informantene har trukket seg.
Frykter mafia
For å beskytte informanter har Flatmo måttet anonymisere store deler av rapporten.
– Anonymitet var en absolutt forutsetning for å få folk til å snakke, enten de var norske eller utenlandske. Kravet om anonymitet skyldes frykt. Når ingen vil bli knyttet til rapporten, er det tegn på at noe er galt. I seg selv underbygger dette mitt inntrykk av kriminalitet og sosial dumping, forklarer hun.
Flere kilder i prosjektet er livredde for det de oppfatter som mafia. Og flere tror det finnes overvåkere som følger med arbeiderne.
Satt seg i respekt
Mønsteret er det samme overalt. For hver norske arbeidstaker som slutter, kommer en østeuropeer, sier en tillitsvalgt i landbruket.
For å få slutt på underbetaling og utnytting av utenlandske arbeidere, vil seksjonsrådet at Fellesforbundet skal arbeide for allmenngjøring av tariffavtalene i landbruket.
Rose Flatmo mener at Fellesforbundet har satt seg i respekt. I sluttrapporten vil hun vurdere ulike virkemidler som solidaransvar og allmenngjøring.
Les hele artikkelen i Magasinet for fagorganisertes papirutgave i morgen.