Dette er bare noe av det som venter deg dersom storstreiken blir et faktum fra torsdag.

Streik ved hundrevis av barnehager og skoler rundt om i landet kan tvinge småbarnsforeldre til å ta en ekstra tidlig sommerferie. Sykehjem, hjemmehjelp og sykehus vil også bli rammet av streiken, i likhet med store deler av politi- og justissektoren.

Trøbbel

Ved høyskoler og universiteter kan eksamensavviklingen stå i fare, og det store uttaket av ansatte i offentlig forvaltning gir seg mange utslag. Skatteoppgjøret kan bli forsinket, og streiken vil også gå ut over saksbehandlingen i Nav og andre deler av kommunal og statlig administrasjon.

Bilister og yrkessjåfører ser kanskje ikke så mørkt på uttaket av ansatte i trafikketaten i Oslo og Bergen, men verre er nok utsiktene til drivstoffmangel dersom streiken skulle bli langvarig. Ifølge VG er dette et tenkelig scenario i og med at 50 ansatte i lostjenesten i Oslofjorden er tatt ut i streik. Skipene som frakter olje til raffineriet på Slagentangen har nemlig losplikt.

Fra før er det streik blant renholdere og ved norske godsterminaler. I tillegg til det åpenbare – skitne gulv og toaletter – vil godsstreiken kunne føre til tomme hyller hos Vinmonopolet.

Kan bli verre

I første omgang har arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor tatt ut nærmere 30.000 arbeidstakere i streik. Men etter hvert vil det bli nye uttak, og organisasjonene har mange å ta av.

LOs største forbund, Fagforbundet, har alene over 300.000 medlemmer. Og bare i forhandlingene mellom Unio og Spekter om oppgjøret for sykehusansatte, er det varslet plassoppsigelse for over 36.000 ansatte, selv om det bare er snaut 1.000 som skal streike i første omgang.

Noe av grunnen til det forsiktige uttaket, er selvsagt frykten for tvungen lønnsnemnd av hensyn til liv og helse. Et slikt utfall er for så vidt alltid sannsynlig ved en storstreik i offentlig sektor. Årsaken er at arbeidskonflikten nesten uunngåelig rammer tredjepart.

Meklingen i offentlig sektor foregår på fire ulike tariffområder. Oppgjørene for ansatte i staten, kommunene og Oslo kommune omfatter organiserte i LO, Unio, YS og Akademikerne. Det siste omfatter bare Unio-organiserte i det såkalte Spekter-området.

Tøff mekling

De fire meklingene pågår parallelt, med hver sine meklere. Tradisjonelt venter alle på en konklusjon i statsoppgjøret, fordi det er dette de andre tar utgangspunkt i og forholder seg til.

– Vi står foran to krevende døgn, sa Unio-leder Anders Folkestad til NTB mandag. Verken Folkestad eller LOs forhandlingsleder i kommuneoppgjøret, Jan Davidsen, har opplevd større avstand mellom partene enn da forhandlingene gikk til mekling.

– Tilbudet som er lagt fram er veldig dårlig og et ypperlig streikegrunnlag, sa Davidsen da forhandlingene brøt sammen for en snau måned siden.

Selv om det også er uenighet om generelle tillegg og andre velkjente tariffspørsmål, er det i hovedsak om likelønn årets store streikeslag står. Og på arbeidstakersiden venter man på penger fra statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

– Det er klare forventninger om at staten skal bidra ved å dra rammene oppover, sier Folkestad.

I statsoppgjøret hadde tilbudet fra administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) en ramme på nettopp 3 prosent, mens kravet lå på godt over 4. Sannsynligvis vil et endelig forhandlingstilbud ligge et sted midt imellom. Spørsmålet er om et slikt tilbud er tilstrekkelig til å unngå streik. (ANB-NTB)