Dette er dobbelt så lang tid som Høyre kan akseptere for å sikre Ap flertall for EUs omstridte datalagringsdirektiv.

Mandag hadde justisminister Knut Storberget (Ap) samlet alle de tunge etatene innenfor politi- og påtalemyndighet for å synliggjøre hva justissektoren mener om direktivet. Organisasjoner som Advokatforeningen, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening takket nei i protest mot det de kalte et propagandaseminar.

– Jeg har aldri ment at dette skulle være en balansert framstilling, men en mulighet for politi- og påtalemyndighet til samlet å framføre sine standpunkter. Jeg kunne ha brukt statsrådens møteværelse, men jeg valgte å ha et åpent seminar. At regjeringsmedlemmer som er imot direktivet, vil holde en annen type møte, er helt greit. Det er som kjent uenighet i regjeringen om datalagring, sier Storberget til NTB.

Motseminar

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), som formelt håndterer datalagringsdirektivet, sier til Aftenposten at hun vil holde et «motseminar», der alle sider av implementeringen blir belyst.

Under seminaret til Storberget sa samtlige innledere at lagring av trafikkdata om e-post, internett og mobilbruk er et avgjørende verktøy i kampen mot grov kriminalitet. I tur og orden hamret etatene inn at Norge må ha en oppgradert, lovfestet rett til lagring og innsyn av denne type data, enten via EUs direktiv eller tilsvarende nasjonal lovgiving.

Assisterende riksadvokat Knut Kallerud sa at Riksadvokaten ville ha fremmet forslag om ny, nasjonal lovgiving, dersom ikke EU-direktivet hadde gjort spørsmålet aktuelt.

– Det kan ikke trekkes i tvil at trafikkdata har hatt stor, og til dels avgjørende betydning for løsingen av mange grove saker. En opprettholdelse av dagens ordning er ikke noe alternativ, ettersom lagringsfristen er svært kort og innholdet i det teleselskapene lagrer for å sende ut regninger, blir stadig mindre relevant og er i ferd med å forvinne, sa Kallerud.

Han legger til at det avgjørende for Riksadvokaten, som øverste instans for vurdering av bevis, er muligheten til å lagre, ikke om loven har sitt utspring i EU eller Norge. Kripos deler denne oppfatningen.

Stortinget

Den politiske situasjonen er kort fortalt den at Arbeiderpartiet trenger Høyres støtte for å få direktivet vedtatt i Stortinget. Men Høyre dras mellom hensynet til personvernets ukrenkelighet på den ene siden og politiets argumenter på den annen.

Arbeiderpartiets stortingsgruppe begynner behandlingen av direktivet neste onsdag, og selv om det i Ap er en positiv grunnholdning, kan det bli strenge betingelser knyttet til oppbevaring av trafikkdata og politiets innsyn.

Ett av stridspunktene blir lagringens varighet. I dag lagres slike data bare i 120 dager, mens direktiver opererer med fra seks til 24 måneder, altså betydelig rom for nasjonal pasning. Høyre krever kortest mulig tid, mens en samlet justissektor vil ha tolv måneder.

Et annet vanskelig spørsmål er hva slags type mistanke som må foreligge for at politiets skal få rettens medhold i å søke gjennom dataopplysningene. Politiets går sterkt imot den begrensningen som ligger i at mistanke må være knyttet til en identifisert person og vil heller ha aksept for en bredere tilnærming.

Storberget flagger foreløpig ingen posisjoner, ut over at han ser behovet for direktivet.

– Signalene fra politi- og påtalemyndighet er sterke og entydige. Jeg tar dette med inn i regjeringens videre arbeid, er alt justisministeren vil si. (ANB-NTB)