Dansk fokus på evu
Siden 1970-årene har etter- og videreutdanning stått sentralt i Danmark. Dansk El-Forbund legger til rette for dagens EVU, samtidig som de planlegger kurstilbudet for fremtiden.
csd@lomedia.no
På lokalkontoret til Dansk El-Forbund i København, er det alltid fokus på kompetanseheving og etterutdanning. Uddannelsessekretær, Karen Gillebo Nielsen, har et brennende engasjement for nettopp dette. Det legges stor vekt på at kursene skal være oppdaterte og relevante for alle i El-Forbundets overenskomstområde.
– I våre fagområder skjer utviklingen så raskt at det man lærer som lærling nesten er utgått på dato når man kommer ut i arbeidslivet. Derfor er etterutdanning og faglig påfyll superviktig, slår Nielsen fast. Etter flere år med borgerlige regjeringer, legger ikke Nielsen skjul på at de har måtte slåss for å få de økonomiske tilskuddene de har hatt krav på for å videreutvikle etterutdanningstilbudet. Det har til tider vært en lang og hard kamp å ta mot politikerne. Nå derimot ser Nielsen lysere på fremtiden.
– Med ny regjering begynner vi å se en annen holdning. Selv om det nok vil ta litt tid før alt er som vi ønsker, så er fokuset på etterutdanning endret seg til det positive etter regjeringsskiftet i fjor, smiler Nielsen.
I overenskomsten
Retten til videreutdanning er nedfelt i El-Forbundets overenskomst. To kursuker per år har man krav på, og medlemmene skal få full lønn i kursperioden. I tillegg til det som er fastsatt i overenskomsten har selvsagt samtlige medlemsbedrifter mulighet til å fremforhandle enda bedre avtaler lokalt. Det har de gjort i et av Danmarks største elektrikerfirmaer; Kemp Lauritzen. Johnny Kresner er «uddannelseordførerne» ved bedriftens Københavnsavdeling.
– Vi har til sammen fire uker vi kan bruke på etterutdanning. To uker som skal være rettet inn mot de arbeidsoppgaver vi har i firmaet til daglig. De to siste ukene står vi friere til å velge kurs som måtte være av egen interesse. Når det er sagt er dette helt spesielt for vår bedrift, forklarer han.
Kan følge med selv
Når man har drevet med etterutdanning og tilrettelegging av kurs i så lang tid som Nielsen og Kresner har gjort, blir man svært opptatt av at kursene må være av høy kvalitet for at folk skal gidde å melde seg på. Men med dagens teknologi, der påmeldingen i stor grad skjer elektronisk, må medlemmene også bli flinkere til å ta initiativet selv til å søke kurs.
– Alt er tilgjengelig på nett nå, og våre medlemmer kan selv gå inn i databasen, se hvilke kurs de har gjennomført og hvilke som er tilgjengelig for dem. Dessverre er det slik at det er en rekke folk der ute som lider av det jeg kaller «tastaturisk skrekk». For disse er det viktig å ta kontakt med sin tillitsvalgt på arbeidsplassen eller oss her på avdelingskontoret, så kan vi hjelpe dem å søke på den riktige måten, sier Nielsen. Når medlemmene har valgt kursene de ønsker å ta, er det arbeidsgiver som har ansvaret for å godkjenne søknaden. Her opplever man til tider at ting tar lang tid.
– Vi jobber ennå mot ledere som er trege eller motvillige til å sende sine folk på kurs, men heldigvis skjer dette sjeldnere og sjeldnere. Dessverre er det slik at noen er redde for at de ansatte skal ta kurs på arbeidsgiverens regning og så forsvinne til en konkurrerende bedrift. Men det er det en stående avtale om mellom oss tillitsvalgte og medlemmer om å være lojale mot arbeidsgiver, slår Kresner fast. Heldigvis kan han opplyse at de fleste arbeidsgivere nå ser det som svært viktig at deres ansatte hele tiden får den faglige påfyllingen som kreves for å være oppdatert i faget, og da går søknadsprosessen enklere.
Tenke fremover
Det er ingen tvil om at med den lange historien som etterutdanningen har i Danmark er det viktig å tenke fremover. Derfor har det vært viktig for de utdanningsansvarlige i Dansk El-Forbund å gjøre analyser for hvordan elektriker-, installatør- og energifaget vil se ut i fremtiden, og hvilke områder som blir viktige å satse på. Dette har resultert i en egen brosjyre om hvilken kompetanse som vil bli nødvendig i faget. Denne brosjyren legger også grunnlaget for nye etterutdanningskurs for fremtidens elektrofagfolk.
– Utviklingen skjer så raskt at vi til en hver tid må være føre var, samt være forberedt på aktuelle fagområder for våre medlemmer. Vi ser blant annet at fornybar energi vil bre om seg i tiden fremover. Derfor må vi kunne tilby våre medlemmer kurs for å kunne oppdatere seg innenfor disse fagfeltene om de ønsker det, slår Nielsen fast.
Eksamenspilot
Den siste tiden har Dansk El-Forbund også jobbet med en pilot som nå også er tariffestet. Den går ut på at medlemmer kan samle opp de to ukene i året over tre år, for så å bruke kursukene til å ta en lengere utdanning der man også får et eksamenspapir i etterkant.
– Det er viktig at vi også ser på løsninger for andre ting enn bare faglig påfyll. En reell utdannelse er vel så viktig for mange, og hos oss kan de nå få det. Vi er veldig fornøyd med responsen på denne piloten, og ser at flere av våre medlemmer synes dette er veldig interessant, smiler Nielsen.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard