Hermann Möhring, Magasinett.org

I slutten av november sendte 14 ansattevalgte styremedlemmer og tillitsvalgte i Ulstein-konsernet et brev til Tariffnemnda hvor de ba den utsette allmenngjøringsvedtaket for skips- og offshoreverftene over hele landet.

Tre av dem kom fra Fellesforbundet: de ansattevalgte styremedlemmene Per Arne Nygård og Jan Inge Refsnes fra Ulstein Verft AS og Rolv Bakke, observatør til styret i Ulstein Holding.

Sørget for reaksjoner

De tre gjorde dette til tross for at klubben i Ulstein Verft AS enstemmig hadde vedtatt at ingen fra Fellesforbundet skulle sette sitt navn under et slikt brev. Dette sørget for kraftige reaksjoner i Fellesforbundet.

– Dette er et rent bestillingsverk fra verftsledelsen, mente 1. nestleder Anders Skattkjær da det ble kjent at folk fra Fellesforbundet ville be om en utsettelse av den allerede vedtatte allmenngjøringen av norsk (minste)lønn ved verftene.

Etter press - eller ikke?

– Det er beklagelig at tre av våre folk støtter verftens krav om utsettelse av allmenngjøring, sa Skattkjær, og viste samtidig til at både NHO, Norsk Industri og verftene har jobbet intenst med å få uthulet eller utsatt vedtaket - også ved å legge press på forbundenes tillitsvalgte.

– Dette er pinlig for oss i klubben, sa klubbleder Jan Helge Dyngeland da magasinett.org intervjuet ham 25. november. Og han siteres av magasinett.org på at "våre tre er blitt utsatt for kraftig press fra konsernledelsen". Det falt Per Arne Nygård, Jan Inge Refsnes og Rolv Bakke tungt for brystet, og de tre ba om et møte med klubben på Ulstein Verft AS.

–

Beklager uttalelsen

Der ble det vedtatt at klubbleder Jan Helge Dyngeland skulle ta kontakt med Magasinet for fagorganiserte og presisere at de tre ansattevalgte styremedlemmene og styreobservatøren hadde skrevet under brevet til Tariffnemnda etter "en selvstendig vurdering, uten noen form for press fra bedriften eller konsernledelsen". Beslutningen ble altså tatt til tross for at klubbstyret ved Ulstein Verft AS enstemmig hadde avslått å støtte et slikt brev.

I e-mailen til redaksjonen skriver Dyngeland at "jeg beklager i denne forbindelse min uttalelse om at noen er blitt presset av bedriften til å skrive under på brevet til Tariffnemnda. Det jeg ble informert om, var at de hadde fått god informasjon fra bedriften om tariffnemndas grunnlag for avgjørelse og om allmenngjøringen. Og hva det kom til å bety for bedriften".

–

Lavkost arbeidskraft inntok bedriftene

"Jeg må likevel benytte anledningen til å si at jeg er forundret over at de nå først engasjerer seg i denne saken. Flere forbund innenfor LO har jobbet med dette i lang tid. Kravet om allmenngjøring av Verkstedsoverenskomsten kom fra tillitsvalgte over hele landet som en følge av at bedrifter ikke samarbeidet med de lokale tillitsvalgte. I 2003 ble egne ansatte sagt opp og lavkost arbeidskraft inntok bedriftene. Bortsatt arbeid, og der det passet, fordekt innleie, ble vanlig", skriver Jan Helge Dyngeland til magasinett.org.

Norsk Industri sa nei til frivillig avtale

"Det er bare å innrømme at det var mange tillitsvalgte den gang som var imot å allmenngjøre. Vi måtte prøve andre måter. Allmenngjøring måtte bare bli aktuelt om det ikke fantes andre muligheter. Vi hadde derfor stor tro på at Norsk Industri og Fellesforbundet kunne få til en avtale. En avtale ble forhandlet fram, og var klar for underskriving, da Norsk Industri plutselig sa nei", understreker Dyngeland og avslutter:

"Dumping av lønn innenfor vårt område kan ikke aksepteres. Ingen er tjent med sosial dumping. Det skaper et dårlig arbeidsmiljø, og det skaper et samfunn som godtar økte klasseforskjeller mellom mennesker."

NB! Tariffnemnda avviste 2. desember verftenes krav om utsettelse av allmenngjøringsvedtaket. – Tariffnemnda har ikke funnet grunn til å gjøre om vedtaket, sa nemndas leder Ellen Mo til magasinett.org like etter møtet.