– Alle kampanjer har en begynnelse og en slutt. Men vi skal fortsette å arbeide for de flere titusener av norske barn som hvert eneste år blir utsatt for vold og krenkelser fra noen i familien eller noen som står dem nær, sier lederen av Redd Barnas norgesprogram, Marianne Borgen, til NTB.

Senke terskelen

Med tre statsråder til stede arrangerte Redd Barna fredag et folkemøte og en politisk debatt i operaen i Bjørvika.. Justisminister Knut Storberget (Ap), kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) stilte opp for å svare på barnas spørsmål i operaen.

– Målgruppen for kampanjen har vært fagpersoner som arbeider med barn, men også alle andre som er i kontakt med barn. Når vi hører at barnevernet har mottatt langt flere bekymringsmeldinger, kan det være et tegn på at kampanjen har nyttet, sier Borgen.

Tidlig kontakt

Barneminister Audun Lysbakken karakteriserer «Vennligst forstyrr»-kampanjen som «utrolig viktig».

– Å nå fram til flere barn tidlig er det aller viktigste vi kan gjøre for utsatte barn. Altfor mange kommer ikke i kontakt med barnevernet før de er ungdommer. Det er helt avgjørende at flere voksne sier fra når de får mistanke om at barn er i en vanskelig situasjon, sier Lysbakken til NTB.

Frykt for feil

Et svært sentralt angrepsmål i kampanjen har vært å gå løs på frykten for å trå feil dersom du vil melde fra om barn som kan være utsatt for vold eller overgrep.

– Da er det viktig å huske hva volds– og overgrepsutsatte barn forteller. Nesten alle sier at noen må ha sett eller hørt hva som skjedde med dem, sier Borgen.

Selv om hun mener kampanjen har lykkes i å bidra til å senke terskelen for å si fra, er det langt igjen på en rekke områder.

– Vi ser blant annet at det er oppsiktsvekkende få bekymringsmeldinger fra barnehageansatte. De er i kontakt med nesten alle norske barn, og har en utrolig viktig jobb å gjøre, sier Marianne Borgen.

Åpenhet

Hun sier seg fornøyd med at regjeringen har bidratt til å skape åpenhet rundt det vanskelige emnet, men er utålmodig og krever mer ressurser til å hjelpe utsatte barn.

– Når barnevernet nå mottar flere bekymringsmeldinger enn tidligere, melder mange kommuner om at de har begrenset kapasitet til å håndtere slike saker. Derfor er det et viktig krav fra oss til barneminister Audun Lysbakken og regjeringen at de stiller midler til rådighet slik at kommunene kan hjelpe barna, sier Marianne Borgen.

Inn for sent

Audun Lysbakken er ikke uenig i beskrivelsen Redd Barna gir av ressurssituasjonen i barnevernet. Han er også enig i at det er mye ugjort for å få barnehageansatte til å si fra oftere.

– Det bekymrer meg at vi fortsatt kommer for sent inn. Det er et prioritert område for oss å øke samarbeidet mellom barnehage og barnevernet. Vi ser også at kapasiteten ikke er økt like mye som økningen i saker. Det er min første prioritet som barneminister å få opp kapasiteten i barnevernet, sier Lysbakken.

400 nye stillinger

Han viser til at regjeringen har lagt føringer for bruken av de frie midlene som kommunene tildeles. Barnevernet skal prioriteres.

– Vi mener det er rom for 400 nye stillinger i barnevernet innenfor de frie midlene. Over sommeren vil jeg få oppdaterte tall for utviklingen i antall ansatte i barnevernet. Hvis vi ikke er i nærheten av 400 nye stillinger, må vi vurdere andre virkemidler for å nå dette målet neste år, sier Lysbakken. (ANB–NTB)