Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– Vi vil ha tilbake produksjons- og vedlikeholdsavdelingen i Vegvesenet. Vi vil legge ned Mesta og tilbakeføre disse verdiene til Vegvesenet, sier stortingsrepresentant Steinar Gullvåg (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Han får følge av kollegene Torstein Rudihagen og Tone Merete Sønsterud.

De tre har sett seg lei av dårlig vedlikehold på landets veier og mener Bondevik-regjeringen foretok et feilgrep da drifts- og vedlikeholdsavdelingen i Statens Vegvesen ble lagt ned og selskapet Mesta ble opprettet.

Kritiserer regjeringen

– Vi etterlyser den lovede evalueringen av denne reformen. Mesta har ikke fungert, sier Torstein Rudihagen og retter skytset mot samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og forgjengeren Liv Signe Navarsete, begge fra Senterpartiet.

– Standarden på veinettet blir bare dårligere og dårligere, til tross for at det bevilges mer penger til vedlikehold. Helt siden 2003 har vi vært på jakt etter den milliarden som den nye reformen etter sigende skulle føre til. Vi har ikke funnet disse pengene, for de har vel havnet i entreprenørenes lommer. Kostnadene på kontraktene har blitt doblet i forhold til nivået for fire år siden, sier Rudihagen.

Han legger til at vedlikeholdsutgiftene for veiene har økt med 80 prosent fra 2005 til 2010.

Slakter reformen

Tone Merete Sønsterud viser til Riksrevisjonen, som har slaktet reformen.

– Målet med reformen om å redusere kostnadene er på ingen måte nådd. Tvert om har utgiftene økt, standarden på veivedlikeholdet har gått ned og administrasjonskostnadene har økt, sier Sønsterud.

Riksrevisjonen påpeker mangelfull rapportering om driftstilstanden på veinettet, lavt kontrollnivå og mangelfull oppfølging.

– Dette er fakta som vi må ta konsekvensen av og ha et fokus på. Jeg er veldig bekymret, sier samferdselspolitikeren Sønsterud.

Kritiserer Høyre

– I dag fungerer Mesta i realiteten som en privat entreprenør, og nå er det meste av medgiften fra staten brukt opp, sier Rudihagen.

– Da Mesta ble opprettet sa Høyre at staten skulle spare store beløp ved å skille ut produksjons- og vedlikeholdsavdelingen i Vegvesenet og så kjøpe tilbake disse tjenestene. Disse innsparte pengene skulle brukes til økt vedlikehold, men vi har altså ikke sett noe til innsparingen som skulle komme. Problemet har vært at funksjonskontraktene med entreprenørene har vært for dårlige. Og så har byråkratiet økt, sier Rudihagen.

Bare en spade

– Entreprenørene tjener på å gjøre minst mulig. Tidligere gjorde Statens Vegvesen hele jobben. Men nå har Statens Vegvesen bare en eneste spade igjen, og det er den som brukes for å markere åpning av nye prosjekter, supplerer Gullvåg.

Han savner også den omfattende forskningen og utviklingen som skjedde i regi av det gamle Statens Vegvesen.

– Tidligere var det mulig å produksjonsrette forskningen opp mot faktiske forbedringer av for eksempel veidekket, sier Gullvåg. (ANB)