Ni råd til regjeringen
Arbeidsmarkedstiltak må brukes aktivt for å styre arbeidsløse inn i omsorgsyrker. Det er ett av rådene Fellesforbundets Arve Bakke gir regjeringen. Han åpner også døra så vidt på gløtt for skatteletter som krisepolitikk.
einar.fjellvik@lomedia.no
Arve Bakke lever tettere på konsekvensene av den internasjonale finanskrisa enn de fleste. Som leder av Fellesforbundet får han daglig inn rapporter fra medlemmer og tillitsvalgte i byggebransjen, i eksportindustrien og i hoteller og restauranter om permitteringer og nedbemanning.
Godkjent så langt
Så langt synes Bakke regjeringen har håndtert krisa i finanssektoren bra, men han har mange råd om hvordan den bør håndtere problemene som nå melder seg i resten av økonomien (se faktaboks til høyre).
Det handler både om å få private bedrifter til å overleve og være konkurransedyktige den dagen krisa er over - og ikke minst om hvordan offentlig sektor kan brukes for å holde den økonomiske aktiviteten oppe og arbeidsløsheten nede mens krisa varer.
Styr folk mot omsorgsarbeid
Ett område der han etterlyser en sterkere styrende hånd fra regjeringens side er arbeidsmarkedspolitikken. Bakke ønsker mer penger til bedriftsintern opplæring slik at bedriftene greier å holde på og oppgradere den arbeidskraften de vil trenge når tidene bedrer seg igjen.
– Men vi trenger også tiltak som stimulerer folk til å kvalifisere seg for nye jobber i for eksempel den kommunale omsorgssektoren, mener han.
– Den er underbemannet allerede i dag, og antallet mennesker som vil trenge omsorg kommer bare til å stige.
– Sier du, som leder for det største fagforbundet i privat sektor, at veien ut av krisa går gjennom å flytte folk fra privat til offentlig sektor? – Vi kommer ikke ut av krisa uten at privat sektor fungerer, og målt i verdiskaping har vi ikke råd til at eksportnæringene svekkes, men bemanningsmessig er det omsorgssektoren vi trenger å styrke.
Viktigst å unngå ledighet
Å holde arbeidsløsheten i sjakk er det altoverordnede målet for Bakke. Hans klare råd til regjeringen er å satse på aktivitetsskapende tiltak framfor skattelettelser.
– Men, legger han til.
– Hvis det viser seg at vi ikke klarer å holde den økonomiske veksten oppe ved hjelp av offentlig sektor, bør regjeringen vurdere å bruke skatter og avgifter for å stimulere forbruket. Å unngå arbeidsløshet er tross alt det aller viktigste.
Døra på gløtt for skattelette
– Hva slags skatte- og avgiftslettelser tenker du på? – Gunstigere avskrivningsregler for maskiner og utstyr kan gjøre det lettere for bedriftene å gjennomføre nyinvesteringer så de er konkurransedyktige den dagen krisa tar slutt. Skulle det bli nødvendig å gå videre på denne veien, tror jeg det mest fornuftige ville være å vurdere en midlertidig senking av arbeidsgiveravgiften. Det stimulerer til bruk av arbeidskraft.
– Hva med lettelser i personbeskatningen slik Høyre og Fremskrittspartiet har gått inn for? – Det flertallet av oss som har jobb vil uansett få det bedre neste år. Allerede inngåtte avtaler sikrer en viss lønnsvekst. I tillegg skal det gjennomføres et lønnsoppgjør til våren også, og renta vil gå ned. Hvis man mener det er nødvendig å stimulere det private konsumet, bør det skje i form av tiltak som målrettes mot dem som står uten jobb og må klare seg på en ledighetstrygd som utgjør litt over 60 prosent av tidligere lønn.
Tålmodig
Bakke registrerer den budkampen som er i gang om å kreve de største tilleggsbevilgningene og ropene om at sentralbanksjefen må framskynde neste rentemøte og at regjeringen må komme med nye krisepakker allerede før jul. Men han vil ikke delta i noen av hylekorene.
– Om rentemøtet holdes denne eller neste uke er ikke avgjørende. Det avgjørende er at renta går ned, og det gjør den.
Ikke la det stå på pengene
Ifølge Bakke er det viktigste nå at regjeringen raskt får på plass en oppdatert analyse av den økonomiske situasjonen, som kan brukes til å avgjøre hvor omfattende tiltak som trengs. I tillegg må kommunene skaffe en oversikt over utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter som kan settes i gang på kort varsel.
– Regjeringens signal til kommunene må være at det ikke skal stå på penger. Det avgjørende er at tiltakene er gjennomførbare, at de skaper varige verdier og at de virker som motkrefter mot konsekvensene av finanskrisa.
– Fra deler av kommunesektoren hevdes det at mange kommuner ikke vil ha råd til å bruke de låne- og tilskuddsordningene som allerede er stablet på beina.
– Jeg forutsetter at regjerringen sørger for at kommunene har økonomiske rammer og finansieringsmuligheter som gjør at de kan bruke de ordningene som er, eller blir, etablert. Og dersom for eksempel utbyggingsprosjekter fører til økte driftsutgifter, må staten også være innstilt på å ta sin del av disse utgiftene.
Ta i bruk det statsbudsjettet som nå på det nærmeste er vedtatt. Der ligger allerede ei krisepakke på 14-15 milliarder kroner.
Over nyttår bør regjeringen har klar en oppdatert analyse som kan danne grunnlaget for å dimensjonere ytterligere tiltak.
Kommunene må skaffe oversikt over hvilke utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter de kan sette i gang allerede fra neste år.
Økte tilskudd til bedriftsintern opplæring, slik at bedriftene får mulighet til å holde på og oppgradere den arbeidskraften de vil trenge når tidene bedrer seg igjen.
Bruk arbeidsmarkedstiltak for å stimulere folk til å kvalifisere seg for jobber i omsorgssektoren.
Bedriftene må sikres muligheter for å gjennomføre nyinvesteringer og forsknings- og utviklingsarbeid, slik at de er konkurransedyktige den dagen krisa er over. Bedre avskrivningsregler for maskiner og utstyr kan være ett egnet virkemiddel.
Næringsdepartementet, som bestyrer det meste av den offentlige verktøykassa, må gis så vide økonomiske rammer at gode tiltak ikke må skrinlegges fordi bevilgningen er brukt opp og man må vente på en ny runde med stortingsbehandling.
Husbanken må få økte rammer og byggingen av studentboliger må forseres.
Hvis vi ikke ved hjelp av offentlig sektor greier å skape nok aktivitet til å holde arbeidsløsheten i sjakk, bør skatte- og avgiftslettelser vurderes. Mest aktuelt er en midlertidig senking av arbeidsgiveravgiften.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie
Sp lover norsk vaksineproduksjon
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Bent Høie
Leif Martin Kirknes