Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no

einar.fjellvik@lomedia.no

Arve Bakke lever tettere på konsekvensene av den internasjonale finanskrisa enn de fleste. Som leder av Fellesforbundet får han daglig inn rapporter fra medlemmer og tillitsvalgte i byggebransjen, i eksportindustrien og i hoteller og restauranter om permitteringer og nedbemanning.

Godkjent så langt

Så langt synes Bakke regjeringen har håndtert krisa i finanssektoren bra, men han har mange råd om hvordan den bør håndtere problemene som nå melder seg i resten av økonomien (se faktaboks til høyre).

Det handler både om å få private bedrifter til å overleve og være konkurransedyktige den dagen krisa er over - og ikke minst om hvordan offentlig sektor kan brukes for å holde den økonomiske aktiviteten oppe og arbeidsløsheten nede mens krisa varer.

Styr folk mot omsorgsarbeid

Ett område der han etterlyser en sterkere styrende hånd fra regjeringens side er arbeidsmarkedspolitikken. Bakke ønsker mer penger til bedriftsintern opplæring slik at bedriftene greier å holde på og oppgradere den arbeidskraften de vil trenge når tidene bedrer seg igjen.

– Men vi trenger også tiltak som stimulerer folk til å kvalifisere seg for nye jobber i for eksempel den kommunale omsorgssektoren, mener han.

– Den er underbemannet allerede i dag, og antallet mennesker som vil trenge omsorg kommer bare til å stige.

– Sier du, som leder for det største fagforbundet i privat sektor, at veien ut av krisa går gjennom å flytte folk fra privat til offentlig sektor? – Vi kommer ikke ut av krisa uten at privat sektor fungerer, og målt i verdiskaping har vi ikke råd til at eksportnæringene svekkes, men bemanningsmessig er det omsorgssektoren vi trenger å styrke.

Viktigst å unngå ledighet

Å holde arbeidsløsheten i sjakk er det altoverordnede målet for Bakke. Hans klare råd til regjeringen er å satse på aktivitetsskapende tiltak framfor skattelettelser.

– Men, legger han til.

– Hvis det viser seg at vi ikke klarer å holde den økonomiske veksten oppe ved hjelp av offentlig sektor, bør regjeringen vurdere å bruke skatter og avgifter for å stimulere forbruket. Å unngå arbeidsløshet er tross alt det aller viktigste.

Døra på gløtt for skattelette

– Hva slags skatte- og avgiftslettelser tenker du på? – Gunstigere avskrivningsregler for maskiner og utstyr kan gjøre det lettere for bedriftene å gjennomføre nyinvesteringer så de er konkurransedyktige den dagen krisa tar slutt. Skulle det bli nødvendig å gå videre på denne veien, tror jeg det mest fornuftige ville være å vurdere en midlertidig senking av arbeidsgiveravgiften. Det stimulerer til bruk av arbeidskraft.

– Hva med lettelser i personbeskatningen slik Høyre og Fremskrittspartiet har gått inn for? – Det flertallet av oss som har jobb vil uansett få det bedre neste år. Allerede inngåtte avtaler sikrer en viss lønnsvekst. I tillegg skal det gjennomføres et lønnsoppgjør til våren også, og renta vil gå ned. Hvis man mener det er nødvendig å stimulere det private konsumet, bør det skje i form av tiltak som målrettes mot dem som står uten jobb og må klare seg på en ledighetstrygd som utgjør litt over 60 prosent av tidligere lønn.

Tålmodig

Bakke registrerer den budkampen som er i gang om å kreve de største tilleggsbevilgningene og ropene om at sentralbanksjefen må framskynde neste rentemøte og at regjeringen må komme med nye krisepakker allerede før jul. Men han vil ikke delta i noen av hylekorene.

– Om rentemøtet holdes denne eller neste uke er ikke avgjørende. Det avgjørende er at renta går ned, og det gjør den.

Ikke la det stå på pengene

Ifølge Bakke er det viktigste nå at regjeringen raskt får på plass en oppdatert analyse av den økonomiske situasjonen, som kan brukes til å avgjøre hvor omfattende tiltak som trengs. I tillegg må kommunene skaffe en oversikt over utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter som kan settes i gang på kort varsel.

– Regjeringens signal til kommunene må være at det ikke skal stå på penger. Det avgjørende er at tiltakene er gjennomførbare, at de skaper varige verdier og at de virker som motkrefter mot konsekvensene av finanskrisa.

– Fra deler av kommunesektoren hevdes det at mange kommuner ikke vil ha råd til å bruke de låne- og tilskuddsordningene som allerede er stablet på beina.

– Jeg forutsetter at regjerringen sørger for at kommunene har økonomiske rammer og finansieringsmuligheter som gjør at de kan bruke de ordningene som er, eller blir, etablert. Og dersom for eksempel utbyggingsprosjekter fører til økte driftsutgifter, må staten også være innstilt på å ta sin del av disse utgiftene.