Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Dramaet for amerikanske bilindustri fortsetter. Seint torsdag kveld stemte Senatet i USA nei til en hjelpepakke på 14 milliarder dollar (om lag 100 milliarder norske kroner). 800.000 ansatte hos bilprodusentene og bildelprodusentene frykter nå en serie konkurser. I tillegg kommer rundt to millioner arbeidsplasser hos andre leverandører, blant annet av stål.

Leder Ron Gettelfinger i det mektige bilarbeiderforbundet UAW har nettopp avsluttet en pressekonferanse der han la fram oppsiktsvekkende detaljer om republikanernes forsøk på å svekke bilarbeidernes lønns- og arbeidsvilkår.

Gettelfinger fikk en telefon fra den republikanske senatoren Bob Corker onsdag kveld med spørsmål om bilarbeiderne ville forhandle med republikanerne om store lønnskutt.

- Vi ville ikke diskutere, for vi var redd for å bli lurt, uttalte bilarbeidernes leder på pressekonferansen.

Villig til enkelte kutt

Gettelfinger la til at han syntes det var vanskelig å føre tarifforhandlinger med én senator, når det var uklart hvor de andre senatorene sto. Dessuten påpekte Gettelfinger at forhandlingene må føres med selskapene.

Bilarbeider-lederen understreket likevel at de forrige uke tilbød kutt i ordninger - blant annet for oppsagte arbeidere, og at de er klare til å se på andre endringer som kan redusere kostnader for selskapene.

Telefonsamtalen illustrerer hvordan republikanerne nå legger et voldsomt press på bilarbeiderne. De tjener etter amerikanske standard godt, med en tariffestet timelønn på 28,12 dollar (om lag 195 kroner). Til sammenligning tjener faglærte ansatte hos underleverandører til bilindustrien 15-18 dollar timen (105-136 kroner timen). I tillegg har bilarbeiderne sikret seg gode helseforsikringer og pensjonsavtaler.

Det hvite hus

I dag har det kommet signaler fra det hvite hus om at de kan bruke noen av pengene som egentlig skulle gå til banksektoren, til å hjelpe bilindustrien. Men tida renner ut for de tre store bilprodusentene Ford, General Motors og Chrysler. Særlig General Motors har problemer. Selskapet nekter nå å svare på spørsmål om man forbereder konkursbeskyttelse.

Nå ser det ut til at Bush-administrasjonen tar over ansvaret for bilindustrien, etter at det ikke ble flertall i Senatet for en hjelpepakke.

Pressetalsperson Brookly McLaughlin i finansdepartementet uttalte nettopp at: "Etter at Kongressen unnlot å handle, er vi klare til å hindre en umiddelbar konkurs fram til Kongressen kommer sammen igjen i januar."

Bilarbeiderne velger nå å sette alle sine penger på Bush og det hvite hus, framfor å møte republikanerne i Kongressen for å forhandle lønnskutt.

- Nå ber vi finansminister Henry Paulson om å hindre en umiddelbar kollaps for bilarbeiderne, sa bilarbeiderleder Gettelfinger på sin pressekonferanse.

Media presset Gettelfinger til å svare på hva som skjer hvis det blir konkurs:

- Konkurs er ikke et alternativ. Konsekvensene blir for store, hevder Gettelfinger.

Det er ventet at Det hvite hus kommer med flere signaler til bilindustrien i dag.

Hastverk

Gettelfinger i bilarbeiderforbundet frykter konkurser hos leverandører hvis ikke Det hvite hus handler raskt.

- Bankene er på underleverandørene. Hvis det blir skapt en usikkerhet om leverandørene vil få betalt framover, vil dette skape unødvendig usikkerhet, sa Gettelfinger.

Påtroppende president Barack Obama uttaler i ei pressemelding at han er skuffet over Senatet.

"En revitalisering av økonomien må ikke strande på partipolitisk uenighet", sier Obama i pressemeldinga.