Det mener Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Innsiget av laks til norske elver er blitt redusert gjennom flere år og nådde et historisk lavmål i 2009, skriver Vitenskapsrådet i sin årsrapport, som ble lagt fram torsdag.

Nedgangen er spesielt stor for smålaks, det vil si laks under tre kilo. Dette er en generell trend for det meste av Europa. Forhold i havet har bidratt til reduksjonen, men også lokale og regionale faktorer spiller inn, mener rådet.

– Vestlandet skiller seg ut med en markert nedgang etter 1989. Det framstår som overveiende sannsynlig at særlig rømt oppdrettslaks og lakselus har bidratt til en dårligere utvikling på Vestlandet enn ellers i landet, sier rådets leder, seniorforsker Torbjørn Forseth ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Bekymret for Tana

Men situasjonen gir grunn til bekymring også i andre deler av landet. Til tross for redusert beskatning er den fortsatt for høy i forhold til gytebestanden i 70 prosent av vassdragene. Reduksjonen i beskatning har ikke vært nok til å kompensere det reduserte innsiget. Det er innført betydelige restriksjoner fra 2010.

Forskerne er særlig bekymret for utviklingen i Tanavassdraget, et av verdens viktigste laksevassdrag. Gytebestanden ligger langt under måltallene, og Vitenskapsrådet anbefaler ytterligere reduksjoner i beskatningen.

Truer villaksens eksistens

Rådet har laget et system for å rangere truslene mot villaksen, og plasserer rømt oppdrettslaks og lakselus på topp.

– Dette er eksistensielle trusler som vi ikke har kontroll over. Til tross for færre rapporterte rømninger er nivåene for oppdrettslaks langt over bærekraftig nivå. Den ødelegger bestandenes lokale tilpasning. Dette er noe av det alvorligste som skjer med norske laksebestander, sier Forseth.

Tiltakene som er gjennomført mot lakselus er ikke tilstrekkelig for å komme ned på et forsvarlig nivå. Med dagens produksjonsvolum av oppdrettslaks er tiltaksgrensene for høye, skriver rådet.

– Den beste løsningen på sikt er nok å få lukkede oppdrettsanlegg. Det vil hindre både spredning av lakselus og at oppdrettsfisk rømmer, sier seniorforsker Kjetil Hindar ved NINA, som også sitter i rådet.

Frarår kultivering

Rådet tar også for seg arbeidet med laksekultivering, det vil si utsetting av yngel og fisk, og konkluderer med at det ofte gjør mer skade enn gagn.

– Både myndigheter og forskere har tidligere oppmuntret til slikt kultiveringsarbeid. Men flere studier viser at kultivering viser seg å ha negative langsiktige effekter på bestandene, sier Torbjørn Forseth.

– Bare i unntakstilfeller er kultivering et egnet virkemiddel for å ta vare på truede bestander, sier han.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig forskerråd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning. Rådet lager en årlig rapport om status og utvikling for bestandene av villaks. (ANB-NTB)