Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

– Vi må få til en mer praktisk skole, mer tilpasset den enkelte. Det trengs for å få til mestringsfølelsen, som er viktig i ungdomsskolealder, sier Anne Tingelstad Wøien, stortingsrepresentant for Senterpartiet, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Mer valgfag

Etter et besøk i London i vinter, der Wøien fikk oppleve den engelske skolemodellen, vil nå Senterpartiet adoptere deler av denne ordningen.

Sp vil ha tilbake valgfagene i ungdomsskolen, men ikke på samme måte som på 80- og 90-tallet. Partiet ønsker imidlertid mer frihet for den enkelte skole, og at hver enkelt elev skal kunne velge sin egen fordypning innen for eksempel historie, naturfag, geografi, praktisk-estetiske fag, dans, drama, musikk, mat og helse, matematikk etc.

– Med en slik modell vil vi kunne tilfredsstille både de som ønsker fordypning innenenfor teoretiske fag og de som ønsker mer praktisk retting, sier Wøien.

Ikke utvide skoledagen

I dag kan ungdomsskoleelevene velge annet fremmedspråk, som fransk, tysk og spansk, eller fordypning i norsk og engelsk. Den ordningen vil Sp beholde, men erstatte fordypning i norsk og engelsk med praktisk arbeidslivsfag. Praktisk arbeidslivsfag er nå satt i gang som et prøveprosjekt enkelte steder, der faget skal være et alternativ til de valgfrie språkfagene.

I tillegg vil altså Sp ha flere valgfagsmuligheter. Tanken er ikke å utvide skoledagen, men organisere timene på en annen måte ved å endre på timefordelingen.

– En kan velge å tilby en time mindre i andre fag. Vi ser for oss at 2-3 timer kan omdisponeres på denne måten, sier Wøien.

Motivere

Hun tror ikke dette vil gå ut over karakteren i disse fagene.

– Det vil jo ikke bli så stor forskjell. Men dersom eleven for eksempel i 8. klasse velger mat og helse som valgfag siste halvår, kan karakteren bli vesentlig forbedret når dette faget blir obligatorisk i 9. klasse. Da har eleven allerede hatt undervisning i dette faget i et halvt år, sier hun.

Wøien tror tvert imot at elevene vil kunne oppnå bedre resultater i de øvrige fagene siden de har motivasjonen i å kunne velge et tema på egen hånd.

Wøien mener valgfagskursene må ha en varighet på minimum et halvt år, og vil ikke ha karakterer i valgfagene.

– Vi tenker at dette skal være motivasjonsfag, sier hun.

Vil ha debatt

Wøien mener det er viktig å anerkjenne ungdommers praktiske evner mer enn hva som skjer i dag.

– Mange unge som opplever at de er flinke praktisk får ikke utløp for det. Vi trenger jo praktikere i fremtiden. Da må vi begynne å se dem fra ungdomsskolealder, sier Wøien, som understreker at hun ikke underkjenner de teoretiske fagene.

– Det er greit at det er behov for språkfag, som er den eneste valgfagordningen i dag. Men vi er nødt å gi ungdommene en mestringsopplevelse, og det skjer ikke for alle hvis alle skal ha tre språk, og mange kanskje sliter allerede med norsken, sier hun.

Wøien håper nå på en bred debatt om temaet.

– Det er viktig at dette diskuteres nå, siden det skal legges frem en stortingsmelding om ungdomstrinnet neste år, sier Wøien.

Meldingen er en del av dugnaden for å få flere til å gjennomføre videregående utdanning. (ANB)