Det forklarer psykiater Jon Reichelt.

– Også blant opinionen her hjemme blir det viktig ikke å svikte saken, sier Reichelt.

En slik situasjon som vi nå har opplevd gjør at både soldatene selv, soldatenes familier og folk flest blir redde, understreker Reichelt, sjefpsykiater i Forsvaret. Samtidig viser all erfaring at slike tragiske hendelser knytter soldatene sterkere sammen.

– Kameratskapet blant soldater er sterkt, og de vil ikke svikte sine kamerater. Når kamerater og medsoldater dør blir det ofte enda viktigere ikke å svikte dem, sier Reichelt til NTB.

– Samtidig blir både vi her hjemme og de der ute minnet på at dette er farlige greier. Det er naturlig å bli redd etter noe slikt, sier psykiateren.

Økende oppslutning

Til tross for at til sammen ni norske soldater er drept, øker oppslutningen i befolkningen om Norges deltakelse i krigen i Afghanistan, skriver VG.

45 prosent av de spurte i en meningsmåling InFact utførte for avisen mandag kveld, svarer at de norske soldatene bør bli i Afghanistan så lenge NATO er der. 35 prosent mener vi bør trekke oss ut nå. To av ti har ikke noen bestemt mening.

I en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført for og presentert av TV 2 i desember i fjor, mente bare 38 prosent at de norske styrkene burde bli værende i Afghanistan, skriver VG.

Danske tapstall

At oppslutningen om krigføringen stiger selv om soldater blir drept, er en tendens man kan se i flere land. Blant annet i Danmark, som har et langt større tapstall en Norge i Afghanistan. 33 danske soldater er drept siden den NATO-ledede styrken invaderte Afghanistan i 2001. Likevel har ikke oppslutningen om innsatsen blitt påtakelig mindre, ifølge danske medier.

– Når man først har investert mye i noe, så blir det viktig å ikke svikte. Norge investerer menneskeliv i Afghanistan. Da blir det ekstra viktig å ikke svikte saken. Saken i seg selv blir på mange måter viktigere jo mer man legger i den, forklarer Reichelt.

Finnes en grense

Om oppslutningen om Afghanistan-innsatsen vil øke enda mer i opinionen her hjemme, vil ikke Reichelt spå noe om.

– Det kommer helt an på. Det er grenser for hvor mye man tåler. Det har vi sett fra tidligere kriger. Skoleeksempelet er Vietnamkrigen, som til slutt framsto som en krig helt uten mening, der man bare mistet mennesker. Da forsvant også støtten, forklarer han.

– Men de begrensede tapene vi møter nå tror jeg er med på å styrke samholdet. Det vil bli å svikte soldatene som har gitt sitt liv ved å trekke seg ut nå. Slik tror jeg det oppleves i både opinionen og av soldatene, sier psykiateren. (ANB-NTB)