Christina Halvorsen

christina.halvorsen@anb.no

– Rådmannsjobben er en av Norges viktigste og mest utfordrende jobber, men det er for lite når kun 80 av alle landets 448 rådmenn og fylkesrådmenn er kvinner, sier Sigrun Vågeng, administrerende direktør i KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.

Sitter kortere

KS påpeker at det er vanskeligere å rekruttere kvinnelige rådmenn. I tillegg sitter de kortere i stillingene sine, ifølge organisasjonen. Det er rådmennene selv som vet hvor skoen trykker, mener KS, som nå vil ha deres råd i arbeidet med å påvirke rammebetingelser og finne tiltak som treffer. Nå inviteres KS alle landets kvinnelige rådmenn til Rådslag for rådmenn – kvinner i mellom.

– For landets kommuner er det avgjørende å ha dyktige ledere i rådmannsstillingen. Jeg vet det finnes nok kvalifiserte kvinner til å gjøre denne jobben. Min jobb er å bidra til å legge forholdene til rette, sier Vågeng.

KS arbeider med et rådmannsprogram som skal gjøre arbeidshverdagen enklere for rådmenn. Kvinnesamlingen for rådmenn er et ledd i dette arbeidet.

Vil diskutere tittelen

Vågeng mener også kommunene og arbeidsgiverne har et ansvar for å få ansatt kvinner i rådmannstillinger.

– Dette er en veldig viktig og utfordrende jobb, og innenfor vår sektor bør vi ligge litt i forkant av samfunnsutviklingen, det er for lite med 18 prosent kvinner. Da må jeg høre hva slags erfaringer de som sitter i jobbene i dag har, slik at vi kan påvirke kommuner til å lete etter kvinner. Vi må også oppfordre kvinner til å søke den type jobber, sier Sigrun Vågeng til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Likestillingsombudet mener embetstitler bør være kjønnsnøytrale, enten det dreier seg om helsesøster eller rådmann. Hva mener du?

– Det er kanskje en av de tingene vi bør snakke om på et sånt rådslag. Det er jo slik at kommuneloven i dag åpner for at man kan kalle seg administrasjonssjef. Noen gjør det, men det er også noen som liker tittelen rådmann. Det er en av de tingene jeg vil ha tilbakemelding på, sier Vågeng. (ANB)