Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Så langt mener jeg at vi har innfridd over forventning, kanskje på kanten av det tilrådelige i årets lønnsoppgjør, sier Fellesforbundets mektige leder, Arve Bakke, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Bakke og Fellesforbundet var først ut under årets forbundsvise lønnsoppgjør. Med den såkalte frontfagsmodellen gikk han først og la rammene for resten av oppgjørene, ut fra hva den konkurranseutsatte industrien kan tåle.

Arbeid først

– Arbeid er det viktigste for oss. Ledighetstallene og nivået på sysselsettingen vil være fasiten for meg når året er omme. Hvis vi har lavere sysselsetting og høyere ledighet, da bikket vi over kanten, sier Bakke.

– Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) mener lønnsveksten må ned de neste årene?

– Vi har hatt god reallønnsvekst i Norge i to tiår. Det er fordi vi har hatt produktivitetsvekst og god pris på råvareeksporten vår. Det har forsvart lønnsveksten vår. Vi ser nå at vi ikke har samme produktivitetsvekst eller de samme gode råvareprisene, konstaterer Bakke.

Må tilpasse

Kostnadsveksten og lønnsveksten hos konkurrentlandene er langt lavere enn i Norge, og har vært det i flere år.

– Vi må tilpasse oss både denne situasjonen, ellers vil den konkurranseutsatte sektoren tape, og inntektene til samfunnet, som skal finansiere de gode velferdsordningene våre, vil svikte. Jeg er enig med Sigbjørn Johnsen i at vi må gradvis tilpasse oss. Det betyr ikke at vi ikke skal ha lønnstillegg også i framtiden. Det vil det bli.

– Men du gir Johnsen rett i at lønnsveksten må ned?

– Det gir jeg han rett i, ja. Det startet vi også på allerede i år. Det var derfor regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kunne skrive ned veksten fra 3,5 prosent til 3,25 prosent.

I front

Frontfagsmodellen har ifølge Bakke vist hvor viktig den er under årets oppgjør.

– Det er denne modellen som har sørget for at vi har hatt god reallønnsvekst, som har vært tilpasset veksten og prisene vi har hatt på norsk råvareeksport. Men det er også frontfagsmodellen som gjør at vi evner å stramme inn, fordi den er tilpasset den konkurranseutsatte sektoren, sier Bakke.

Årets lønnsoppgjør hadde i grove trekk en innretning som ivaretok de lavest lønte, og også med en likelønnsprofil, som var den store kampsaken i år.

– En suksess

– Likelønnsopplegget i privat sektor var en suksess. Det har aldri før i historien skjedd at man tok en tredjedel av økonomien i det sentrale oppgjøret og sa at dette skal brukes til likelønn. Så vil statistikkene vise hvor stor omfordeling det ble mellom menn og kvinner av den delen, sier Bakke.

Likelønnskonstruksjonen holdt stort sett gjennom hele oppgjøret i privat sektor, og la sterke føringer gjennom oppgjøret i offentlig sektor også.

– Det ble dessuten en lavlønnsprofil i oppgjøret som sørger for at kvinnedominerte lavlønnsgrupper har fått mer enn andre. Det er viktig med likelønnsinnretninger i tariffoppgjørene, men man skaper ikke likelønn bare der. Det er kun to prosent av lønnsforskjellen mellom kjønnene, som er på 15 prosent, som kan hentes inn via tariffpolitikken. Det er helt andre ting som skal til, med ordninger for å få et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, fastholder han.

Usikre tider

– Klarer vi å holde høy sysselsetting og lav ledighet, da klarer vi å skape nok verdier også i årene som kommer. Det usikre, som vi i Norge har lite herredømme over, er virkningene av innstrammingene som nå gjøres i OECD-området. Land etter land strammer inn i sine offentlige utgifter. Hvis virkningen blir mindre aktivitet, som man kan frykte, betyr det mindre etterspørsel etter våre varer og tjenester, sier Bakke, som mener svaret på krisen må være å holde flere folk i arbeid, framfor harde kutt. (ANB)