Detroit på kanten av stupet
En kollaps i USAs bilindustri vil knuse fagorganiseringa i privat sektor.
frode.ronning@lomedia.no
Enorme kontraster preger USA rett før jul: Bilprodusenten General Motors har bare penger til to ukers fortsatt drift. For bare få år siden var selskapet verdens største, tett fulgt av Ford. Bilbransjen var i hele det forrige århundret var industrilokomotivet i verdens mektigste land, men står nå på kanten av stupet.
Dette er også ei skjebneuke for amerikansk fagbevegelse. Feiringa etter valget av Barack Obama er knapt nok over, før to av de største fagforbundene i amerikanske LO må kjempe for livet. Bilindustrien er rekrutteringsgrunnlaget både for Bilarbeiderforbundet UAW og stålarbeiderne i USW, som hver for seg har 1,2 millioner medlemmer. En konkurs for «De tre store» i Detroit – General Motors, Ford og Chrysler, vil bety at alle tariffavtaler vil måtte reforhandles, og ingen tror dette vil være til de ansattes fordel. Det var derfor bilarbeidernes leder Ron Gettelfinger satt sammen med med direktørene for «de tre store» under høringene i Kongressen forrige uke, da selskapene ba om nødlån. Selskapene ønsket seg 32 milliarder dollar, men Representantenes hus ga klarsignal til 14 milliarder. Dette fikk imidlertid ikke flertall i Senatet, og nå er framtida uviss.
Enkelte hevder at Bilarbeiderforbundet UAW er årsak til at Senatet stemte nei. Bilarbeiderne var nemlig ikke villig til å innfri krav om store og umiddelbare lønnskutt.
Bilarbeiderne tjener riktignok 28 dollar timen, omtrent 195 kroner. Med ulike tillegg havner en gjennomsnittlig arbeider hos de amerikanske bilprodusentene på rundt 400.000 kroner i årslønn. Det er ikke langt unna en norsk gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, i et land der brutto nasjonalprodukt per innbygger ligger omtrent på norsk nivå.
Det er flere grunner til at bilarbeiderne ikke bør klandres. Det er andre som har forsynt seg mer grådig av kassa enn de ansatte på samlebåndet. I 2007 fikk Rick Wagoner totalt 15,2 millioner dollar som kompensasjon for jobben som administrerende direktør i General Motors. Leder og styreleder fikk hver om lag 9 millioner dollar. De tre toppene innkassert tilsvarende 230 millioner kroner – og dette skjedde i et år selskapet gikk med kraftig underskudd.
Bilarbeiderne har dessuten vært villige til kutt flere ganger. I 2007 gikk bilarbeiderforbundet med på å la nyansatte få lavere lønn, og dessuten kutte i tjenestepensjonene. I starten av desember gikk de med på å redusere ytelsene til ansatte som var overført til en slags «ventelønn» etter at de hadde mistet jobben, samt at de går med på visse kutt i pensjonsytelsene.
De republikanske senatorene var imidlertid ikke fornøyd med tilbudet fra de ansatte. De ønsket mer, og ikke uten grunn. Bilarbeiderforbundet har vært blant Barack Obamas varmeste tilhengere. Ingen ting kunne glede republikanske senatorer mer enn at bilarbeiderforbundet fikk et dødbringende slag.
Senator Bob Corker fra Tennesse var anfører for demokratene. Han var ikke snauere enn at han ringte direkte til bilarbeiderforbundet for å få dem til å gå med på å redusere lønna. Fagforbundet reagerte med sjokk over at republikanerne trodde tariffavtalen kunne reforhandles på bare få timer, og med politikerne som motpart. Bilarbeiderne var likevel ikke avvisende til å forhandle, men de følte at republikanerne la det tyngste presset på de ansatte, og takket derfor til slutt nei til å forhandle direkte med politikerne.
Representantenes Hus sa ja til et lån til bilindustrien, og ville overlate til en «bil-tsar» (car tsar) å forhandle fram nye avtaler med kreditorer, underleverandører, bilforhandlere og andre. Det var derfor ikke rart at Gettelfinger i bilarbeiderforbundet avviste et krav om at fagforeningene allerede nå måtte gå med på kutt, mens de andre involverte kunne forhandle om sine betingelser etter at lånet hadde blitt vedtatt.
Republikaneren Corker ville også at rundt halvparten av utbetalingene til de ansattes pensjonsfond skulle skje i form av aksjer i selskapene, noe som ville skape en enorm usikkerhet rundt framtidige pensjoner. Hele pensjonsspørsmålet illustrerer også svakheten ved det amerikanske systemet. General Motors, som har drevet i USA i mange år, må bære store kostnader hvert år til flere hundre tusen pensjonister. Mens Toyota, som ikke har drevet så lenge i USA, har små pensjonsutgifter sammenlignet med de tre store amerikanske produsentene. Nyvalgt president Barack Obama har lovt helseforsikring til alle.
Det er god grunn til å stoppe opp ved forsikringsordningene for ansatte hos de amerikanske bilprodusentene. Ansatte har gode helseforsikringer og pensjonsordninger, i et land der mange ikke har råd til sjukehusopphold. For arbeidere i USA er et selskap som General Motors et forbilde i denne sammenheng. Heller enn å rive ned disse ordningene burde Kongressen bruke de gunstige forsikringsordningene i General Motors som utgangspunkt for bredere velferdsordninger for «working families» i USA.
Det er dessuten grunn til å se på påstanden om at ansatte hos de amerikanske bilprodusentene tjener mye mer enn de ansatte hos de utenlandske produsentene. Detroit Free Press omtalte i fjor en Toyota-fabrikk i USA som betalte sine ansatte bonuser som fikk gjennomsnittlig timelønn opp i 30 dollar timen, altså over tarifflønna hos de tre amerikanske produsentene.
Toyota-arbeiderne fortjener nok hver dollar de tjener, og det er sikkert gode grunner til at de har passert lønnsnivået for de ansatte i Ford, GM og Chrysler. For alt er fungerer ikke helt bra hos de amerikanske bilprodusentene. De selger dyre, store biler, noe som har ført til at andelen amerikanere som kjøper bilder fra de amerikanske produsentene har falt kraftig de siste åra.
General Motors kutter nå produksjonen med hele 250.000 biler i første kvartal 2009, en halvering sammenlignet med første kvartal i år. Det er all grunn til å tro at amerikanske bilindustri skulle kunne konkurrere med både Toyota og BMW. Men produsentene trenger nødhjelp. Usikkerhet om framtid truer ikke bare de tre store, men også bildelprodusentene. Flere banker er allerede nervøse for om bildelfabrikkene vil klare sine forpliktelser. Bildelfabrikkene sysselsetter 650.000 og leverer gjerne til flere ulike selskaper. En konkurs hos en bildelfabrikk kan derfor ramme flere av de store bilfabrikkene.
Bilarbeiderne avviste med rette republikanernes forslag om voldsomme kutt i lønn og pensjoner. Nå er det opp til president George W. Bush. Han ønsker trolig ikke at massearbeidsløshet inntreffer samtidig som han går av som president 20. januar. Ifølge amerikanske media vil Bush sannsynligvis komme opp med akkurat nok penger til at bilprodusentene klarer seg til USA om en måned får ny president. Da får bilarbeiderne sin mann i det hvite hus. Og amerikanske fagbevegelse kan trolig puste lettet ut. Barack Obama vil ikke klare seg uten en sterk fagbevegelse. Og fagbevegelsen vil ikke være sterk uten de organiserte bilarbeiderne og stålarbeiderne.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard