Detroit på kanten av stupet
En kollaps i USAs bilindustri vil knuse fagorganiseringa i privat sektor.
frode.ronning@lomedia.no
Enorme kontraster preger USA rett før jul: Bilprodusenten General Motors har bare penger til fortsatt drift i to uker. For bare få år siden var selskapet verdens største, tett fulgt av Ford. Bilbransjen var i hele det forrige århundret industrilokomotivet i verdens mektigste land, men står nå på kanten av stupet.
Skjebneuke for fagbevegelsen
Dette er også ei skjebneuke for amerikansk fagbevegelse. Feiringa etter valget av Barack Obama er knapt nok over, før to av de største fagforbundene i amerikanske LO må kjempe for livet. Bilindustrien er rekrutteringsgrunnlaget både for Bilarbeiderforbundet UAW og stålarbeiderne i USW, som hver for seg har 1,2 millioner medlemmer.
En konkurs for «De tre store» i Detroit – General Motors, Ford og Chrysler, vil bety at alle tariffavtaler vil måtte reforhandles, og ingen tror dette vil være til de ansattes fordel. Det var derfor bilarbeidernes leder Ron Gettelfinger satt sammen med direktørene for «de tre store» under høringene i Kongressen forrige uke, da selskapene ba om nødlån. Selskapene ønsket seg 32 milliarder dollar, men Representantenes hus ga klarsignal til 14 milliarder. Dette fikk imidlertid ikke flertall i Senatet, og nå er framtida uviss.
Bilarbeidernes skyld?
Enkelte hevder at Bilarbeiderforbundet UAW er årsak til at Senatet stemte nei. Bilarbeiderne var nemlig ikke villig til å innfri krav om store og umiddelbare lønnskutt.
Bilarbeiderne tjener riktignok 28 dollar timen, omtrent 195 kroner. Med ulike tillegg havner en gjennomsnittlig arbeider hos de amerikanske bilprodusentene på rundt 400.000 kroner i årslønn. Det er ikke langt unna en norsk gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, i et land der brutto nasjonalprodukt per innbygger ligger omtrent på norsk nivå.
Skyhøye lederlønninger
Det er flere grunner til at bilarbeiderne ikke bør klandres. Det er andre som har forsynt seg mer grådig av kassa enn de ansatte ved samlebåndet. I 2007 fikk Rick Wagoner totalt 15,2 millioner dollar som kompensasjon for jobben som administrerende direktør i General Motors. Leder og styreleder fikk hver om lag 9 millioner dollar. De tre toppene innkassert tilsvarende 230 millioner kroner – og dette skjedde i et år selskapet gikk med kraftig underskudd.
Gikk med på kutt
Bilarbeiderne har dessuten vært villige til kutt flere ganger. I 2007 gikk bilarbeiderforbundet med på å la nyansatte få lavere lønn, og dessuten kutte i tjenestepensjonene. I starten av desember gikk de med på å redusere ytelsene til ansatte som var overført til en slags «ventelønn» etter at de hadde mistet jobben, samt at de går med på visse kutt i pensjonsytelsene.
De republikanske senatorene var imidlertid ikke fornøyd med tilbudet fra de ansatte. De ønsket mer, og ikke uten grunn. Bilarbeiderforbundet har vært blant Barack Obamas varmeste tilhengere. Ingen ting kunne glede republikanske senatorer mer enn at bilarbeiderforbundet fikk et dødbringende slag.
Ville redusere arbeidernes lønn
Senator Bob Corker fra Tennesse var anfører for demokratene. Han var ikke snauere enn at han ringte direkte til bilarbeiderforbundet for å få dem til å gå med på å redusere lønna. Forbundet reagerte med sjokk på at republikanerne trodde tariffavtalen kunne reforhandles på bare få timer, og med politikerne som motpart. Bilarbeiderne var likevel ikke avvisende til å forhandle, men de følte at republikanerne la det tyngste presset på de ansatte, og takket derfor til slutt nei til å forhandle direkte med politikerne.
Representantenes Hus sa ja til et lån til bilindustrien, og ville overlate til en «bil-tsar» (car tsar) å forhandle fram nye avtaler med kreditorer, underleverandører, bilforhandlere og andre. Det var derfor ikke rart at Gettelfinger i bilarbeiderforbundet avviste et krav om at fagforeningene allerede nå måtte gå med på kutt, mens de andre involverte kunne forhandle om sine betingelser etter at lånet hadde blitt vedtatt.
Usikkerhet rundt arbeidernes pensjoner
Republikaneren Corker ville også at rundt halvparten av utbetalingene til de ansattes pensjonsfond skulle skje i form av aksjer i selskapene, noe som ville skape en enorm usikkerhet rundt framtidige pensjoner.
Hele pensjonsspørsmålet illustrerer også svakheten ved det amerikanske systemet. General Motors, som har drevet i USA i mange år, må bære store kostnader hvert år til flere hundre tusen pensjonister. Mens Toyota, som ikke har drevet så lenge i USA, har små pensjonsutgifter sammenlignet med de tre store amerikanske produsentene. Nyvalgt president Barack Obama har lovet helseforsikring til alle.
Gode helseforsikringer
Det er god grunn til å stoppe opp ved forsikringsordningene for ansatte hos de amerikanske bilprodusentene. Ansatte har gode helseforsikringer og pensjonsordninger, i et land der mange ikke har råd til sjukehusopphold. For arbeidere i USA er et selskap som General Motors et forbilde i denne sammenheng. Heller enn å rive ned disse ordningene burde Kongressen bruke de gunstige forsikringsordningene i General Motors som utgangspunkt for bredere velferdsordninger for «working families» i USA.
Det er dessuten grunn til å se på påstanden om at ansatte hos de amerikanske bilprodusentene tjener mye mer enn de ansatte hos de utenlandske produsentene. Detroit Free Press omtalte i fjor en Toyota-fabrikk i USA som betalte sine ansatte bonuser som fikk gjennomsnittlig timelønn opp i 30 dollar timen, altså over tarifflønna hos de tre amerikanske produsentene.
Færre kjøper amerikansk
Toyota-arbeiderne fortjener nok hver dollar de tjener, og det er sikkert gode grunner til at de har passert lønnsnivået for de ansatte i Ford, GM og Chrysler. For alt fungerer ikke helt bra hos de amerikanske bilprodusentene. De selger dyre, store biler, noe som har ført til at andelen amerikanere som kjøper fra de amerikanske produsentene har falt kraftig de siste åra.
General Motors kutter nå produksjonen med hele 250.000 biler i første kvartal 2009, en halvering sammenlignet med første kvartal i år. Det er all grunn til å tro at amerikansk bilindustri skulle kunne konkurrere med både Toyota og BMW. Men produsentene trenger nødhjelp.
Usikkert også for bildelprodusenter
Usikkerhet om framtid truer ikke bare de tre store, men også bildelprodusentene. Flere banker er allerede nervøse for om bildelfabrikkene vil klare sine forpliktelser. Bildelfabrikkene sysselsetter 650.000 og leverer gjerne til flere ulike selskaper. En konkurs hos en bildelfabrikk kan derfor ramme flere av de store bilfabrikkene.
Bilarbeiderne avviste med rette republikanernes forslag om voldsomme kutt i lønn og pensjoner. Nå er det opp til president George W. Bush. Han ønsker trolig ikke at massearbeidsløshet inntreffer samtidig som han går av som president 20. januar.
Obama - bilarbeidernes mann
Ifølge amerikanske media vil Bush sannsynligvis komme opp med akkurat nok penger til at bilprodusentene klarer seg til USA om en måned får ny president. Da får bilarbeiderne sin mann i det hvite hus. Og amerikansk fagbevegelse kan trolig puste lettet ut. Barack Obama vil ikke klare seg uten en sterk fagbevegelse. Og fagbevegelsen vil ikke være sterk uten de organiserte bilarbeiderne og stålarbeiderne.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin