JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Allmenngjøring mot ugras i akeren

– På nyåret skal Fellesforbundet ta standpunkt til om deler av tariffavtalen i landbruket skal allmenngjøres for å unngå sosial dumping i akeren.

Dersom forbundets politiske ledelse gir sin tilslutning, oversendes saken til LO med krav om at deler av avtalen allmenngjøres, forteller sekretær Arvid Eikeland i Fellesforbundet. – Er det mulig for tariffnemnda å fatte en avgjørelse før eksempelvis jordbærsesongen tar til? – Da både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er interessert i en avgjørelse, og arbeidstilsynet støtter forslaget om en allmenngjøring, burde behandlingen skje relativt raskt. Også næringen har vist positiv interesse for å unngå ulike konkurransevilkår.

Partene nær enighet

– Hvorfor har arbeidstilsynet allerede nå signalisert en positiv holdning? – Arbeidstilsynet har fått økte ressurser for å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår i landbruket, men uten allmenngjøring har tilsynet ingen hjemmel for å kontrollere lønn etter 1. mai da overgangsordningen utløper. – Er det en ny situasjon at både næringen og arbeidsgiverne innenfor landbruket spiller på lag med fagorganisasjonen? – Det er litt overraskende at Landbrukets Arbeidsgiverforening og Fellesforbundet gjør dette, men partene har ulikt syn på hva som skal allmenngjøres. Noe kan forklares ut fra at landbruket er en sterkt subsidiert næring som ikke bør tåle å bli stemplet som useriøs og uthengt for å drive sosial dumping. Ingen er tjent med å opprettholde en slik næring. I dette tilfelle har partene felles interesse, svarer Arvid Eikeland.

Fritt fram for utlendinger etter 1. mai

Fellesforbundet vil sette en stopper for at arbeidsgivere selv skal bestemme hvor mye de vil betale sesongarbeidere og andre fra nye EU-land når overgangsordningen avsluttes 1. mai neste år.

– Hva sier tariffavtalen om lønn for sesongarbeidere? – Hvis de tidligere ikke har hatt noen befatning med norsk jordbruk, skal de lønnes med kr. 95,50 pr. time. Etter tre måneder skal de ha 101 kroner timen og etter seks måneder skal de begynne på en lønnsstige som starter på 113,15 kroner. Svært mange sesongarbeidere har lang erfaring fra eksempelvis jordbæråkeren og skal plasseres direkte i stigen, altså lønnes med 113,15 kroner timen. Feriepenger og arbeidstid reguleres stort sett av norsk lov.

Angår over 20 000 utlendinger

Da Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) ble allmenngjort, ble den ukentlig arbeidstid satt til 40 timer fordi overenskomsten ikke omfatter flertallet av ansatte i næringen. Derimot kunne Fellesforbundet dokumentere at flertallet innenfor Verkstedoverenskomsten (VO) arbeider 37.5 timers uke. Den arbeidstida ble også allmenngjort. I landbruket jobbes det stort sett 40 timers uke. – Hva vil Fellesforbundet motsette seg ved sin begjæring om allmenngjøring? – Det kan ikke akseptere en allmenngjøring av hele overenskomsten. Hva er da hensikten med å være organisert? spør Eikeland tilbake. – Hvor mange utenlandske sesongarbeidere vil en slik allmenngjøring berøre? – I inneværende år har det vært gitt mellom 23 000 og 24 000 arbeidstillatelser, og det er ingen grunn til å tro at tallet vil bli mindre neste år, svarer Arvid Eikeland.

Annonse
Annonse