JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Styreformen gjorde at han måtte gå

Trondheim styres ikke av et byråd som Oslo og Bergen.

– Derfor har jeg forståelse for rådmannens beslutning om å gå av, sier ordfører Rita Ottervik (ap).

Hun beklager at rådmannen går, men sier årsaken er at bystyrets medlemmer åpenbart ikke forstår sin rolle som arbeidsgiver. En rådmann som jobber i tråd med formannskapsloven, må ha bred tillit hos alle de store partiene.

Rådmannens begrunnelse for å gå av er at han ikke har tillit verken hos Høyres gruppeleder eller lederen i partiet Rødt.

– Hadde jeg vært byrådsleder ville det vært dagligdags at flertallet brukte sin politiske makt, men slik har vi det ikke i Trondheim, sier Ottervik til NTB.

Hun understreker at rådmannen rapporterer til hele bystyret, ikke bare til flertallet. Derfor må han også ha bredere tillit enn det et knepent flertall kan gi ham.

Har tapt 6 milliarder

Ottervik sier kritikken mot det såkalte Kraftfondet noen ganger kan virke pussig.

– Jeg kjempet med nebb og klør for å stanse salget av Trondheim E-verk i 2001, men et borgerlig flertall drev salget gjennom. Senere ser jeg at Ap og SV omtales som rå kapitalister når vi bruker overskuddet i fondet til innbyggernes beste.

– Før vi ser på avkastningen i fondet, vil jeg gjerne nevne at verdien av Trondheim energiverk ville vært seks milliarder høyere i dag enn da det ble solgt. Derfor mener jeg fortsatt at det var en gal beslutning det borgerlige flertallet traff da de solgte ut kommunens arvesølv for snart 10 år siden.

Trygg på avkastningen

Det forhindrer ikke at Trondheims ordfører er godt fornøyd med avkastningen i fondet. Fra 2002 til i dag har kommunen fått tilført over to milliarder kroner samtidig som fondets realverdi er beholdt. Grunnlagskapitalen prisjusteres hvert år.

– Vi fikk en avkastning på 7,9 prosent i 2009 og for hele perioden har gjennomsnittet vært 6,9 prosent. Bare i finanskrisens år 2008 gikk fondet som er på seks milliarder, med 85,2 millioner i underskudd. Ellers har den årlige tilførsel til kommunekassa vært mellom 200 og 500 millioner kroner.

Den kontroversielle investeringen på 400 millioner kroner i såkalte CDO-er skulle Ottervik gjerne sett ugjort, men den er neppe så alvorlig som noen har fremstilt det, mener hun.

10 prosent i Trønder-Energi

– Vi har reforhandlet obligasjonene og fraskrevet oss fremtidig avkastning mot å få tilbake det investerte beløp på 400 millioner kroner, sier ordføreren.

– Det er ingen optimal løsning, men var det beste vi kunne oppnå slik saken utviklet seg, sier hun.

Ottervik minner om at det store grunnlagsbeløpet ga en avkastning i fjor på 7,9 prosent og så langt i år følger vi budsjett som ligger på en avkastning på 5,5 prosent.

– Det er ikke så galt i vanskelige og urolige tider, men likevel er jeg mest glad for at vi har brukt fondets midler til å kjøpe 10 prosent av Trønder-Energi. Det kompenserer litt for den uheldige beslutningen om å selge oss ut av vårt eget kraftverk i 2001, sier Rita Ottervik. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse